Til tiden hvor man kunne gå ned gata, inn i en hobbybutikk drevet av folk fra nærmiljøet, for å kjøpe det man er ute etter. Det føles som en svunnen tid når man kunne gjøre det, og når man ser selskap som Amazon som bortimot svelger hele andre selskap og spytter de ut igjen så er man ikke veldig optimistisk for den videre utviklingen og hvordan den kommer til å se ut.

Vi har jo skrevet en rekke artikler om ulike deler av industri og tungindustri, og den generelle utviklingen i disse områdene. Men det er da også noe som gjør det lett å glemme de mindre tingene i livet, de som knytter oss med hverandre, på en måte som milliardselskap rett og slett ikke har mulighet eller kapasitet til å klare. Hva den klare og tydelige effekten den kan ha på oss som mennesker for sosiologer og andre forskere finne ut av, men jo mer tid vi bruker vekk fra hverandre, jo verre blir det nok.

Den er den personlige touchen som mangler, som hobbybutikker kan gi deg, fordi de er interessert i deg som menneske, og dine interesser. De er ikke bare ute etter å få en rask fortjeneste fra deg, fordi det er rett og slett ikke en bærekraftig forretningsmodell for så små butikker som hobbybutikker ofte er. For å ikke nevne at slike butikker er spesielle, fordi de er ikke en del av et konglomerat, men heller drevet av en privatperson som har en lidenskap for ulike ting, som tegning, maleri, håndarbeid og bøker. De kommer nok alltid til å finnes, men det gjenstår å se til hvilken utstrekning slik verden utvikler seg.