Aluminiumsbøtter lar forskerne finne mikroplast i luft
Mikroplast er plastfragmenter som er mindre enn 5 millimeter store. Kildene til mikroplasten er mange: bildekk, klær, fiskeredskap, kosmetikk, leker, båter, verktøy – og mye mer. Noe mikroplast kommer fra plastgjenstander som har blitt liggende ute i naturen og brutt ned til stadig mindre biter. Andre typer mikroplast er industrielt fremstilt til bruk i f.eks. sminke, som vi vasker av oss og skyller ned i avløpet.
Måtte utvikle egne prøvetakere for mikroplast i luft
Siden mikroplastbitene er så små og lette kan de fraktes med vær, vann og vind langt, langt av sted. Også dit det ikke bor mennesker.
Sommeren 2021 deltok Dorte Herzke på Norsk Polarinstitutts plasttokt i havområdene utenfor Svalbard. Underveis tok forskerne 1200 mikroplastprøver av luft, is, vann, fisk, plankton og havbunn.
Det skriver Norsk Institutt for luftforskning (NILU) på sin hjemmeside.
Plasttoktet var første gang Dorte brukte NILUs egenutviklede prøvetaker for mikroplast i luft. Det var den nå pensjonerte NILU-forskeren Svein Knudsen som hjalp Dorte Herzke med å utvikle mikroplast-prøvetakeren. De første prototypene ble faktisk laget på et lokalt verksted på Kjeller, like ved hovedkontoret til NILU.
Kan ikke bruke plastredskaper
Mikroplast-prøvetakeren er basert på en tilsvarende prøvetaker NILU tidligere har utviklet for å ta prøver av andre stoffer i luft. Prinsippet er det samme, men i mikroplastversjonen er blant annet alle plastdelene byttet ut med metall.
– Vi kan ikke ta mikroplastprøver med plastredskaper, sier Dorte. – Da forurenser vi bare prøvene våre. Derfor laget vi først en luftprøvetaker for mikroplast av rustfritt stål. Senere gikk vi over til aluminium.
Les hele artikkelen hos NILU her.
Kilde: Norsk Institutf for luftforskning (NILU)