EU: Forbud mot gummigranulat på kunstgressbaner
Det har ligget i kortene en stund at EU ville forby gummigranulater fra kunstgressbaner, og i forrige uke ble det en realitet.
Stor kilde til mikroplast-spredning
Bakgrunnen for forbudet er at gummigranulater som brukes i kunstgressbaner, er en av de største kildene til spredning av mikroplast. Det fastslår både EU og det norske Miljødirektoratet.
EU har gått inn for at det skal være en overgangsordning på åtte år etter at forbudet trer i kraft. Det betyr at norske fotballbaner som har vært belagt med kunstgress av gummigranulater skal bort om åtte år.
VIl ha lengre overgangstid
Norges Fotballforbund (NFF) mener at dette er en for kort tidshorisont, og skulle ønsket at overgangsperioden var på 10 til 12 år. Forbundet sier at de har jobbet og jobber med å finne andre løsninger, blant annet barrierer som har vist utslippene av granulat er blitt redusert med 90 prosent.
Andre alternativ har vært kunstgressbaner av kork og trevirke. Fotballspillere sa tirsdag til NRK Sporten at de har spilt fotball på disse underlagene, men at dette ikke er et særlig godt alternativ.
Fotballen i Norge har fått en ny vår med kunstgressbaner. Nå kan man spille fotball hele året.
Sandefjord-trener Hans Erik Ødegaard sier til NRK Sporten at han frykter for breddeidretten dersom gummigranulat på fotballbaner blir forbudt så raskt som EU mener.
Generalsekretær I NFF, Karl-Petter Løken, sier til Aftenposten at man nå står i en kritisk situasjon med 70 prosent færre bygde baner enn i 2019, og at bare 20 prosent av banene som er bygget mellom 2008 og 2012, er rehabilitert.
Håpet på hjelp fra myndighetene
Banene har en levetid på mellom 10 og 15 år. Han legger til at forbundet har ønsket å få hjelp av myndighetene til å få i stand en lengre overgangsperiode.
Et forbud vil etter alle solemerker tre i kraft i løpet av inneværende år.
Kilde: NRK Aftenposten