Nå skal oppdrettsnæringen bli gode på gjenbruk av plast
PLAST I AKVAKULTURNÆRINGEN: I en artikkel på Sintef sine nettsider, spørres det hva aktører i og rundt akvakulturnæringen kan gjøre for å skape sirkulære tiltak for sitt plastforbruk? Forskere mener det kan lønne seg.
– Vi har sett på rammebetingelser, lover og regler, kunnskapsforhold og ikke minst dette med aksept. Dette er like viktig som selve teknologiutviklingen, sier SINTEF-forsker Sigrid Damman i artikkelen på Sintef sine nettsider.
Konkrete råd til myndighetene
Videre skriver Sintef at for å ta i bruk nye løsninger, uten at det innebærer for stor risiko, kreves det kunnskap om hvilke muligheter som finnes for å utnytte ressursene, samt stabile rammebetingelser. I tillegg må lover og regelverk legge til rette for dette.
Derfor kommer forskerne med konkrete anbefalinger til myndigheter og rammegivere. Forskningsprosjektet heter Pocoplast og handler altså om alle leddene i verdikjeden: Fra de som produserer plastkomponenter til de som leverer komponenter og tjenester til oppdrettsselskapene, som igjen leverer plastmaterialer som kan resirkuleres.
Forskerne i SINTEF har samarbeidet med syv partnere og utført en grundig analyse, som blant annet er basert på nærmere 30 intervjuer med ulike interessenter.
POCOplast er kortnavn for «Pathways to sustainable post-consumer plastics in aquaculture”. Pocoplast er et kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) som forsker på hvordan bedrifter innen akvakulturnæringen kan få en mer sirkulær plastbruk. Prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, ble startet opp i 2020 og avsluttes høsten 2023.
Tøffere krav til industrien?
EU har allerede gjort en del endringer i lover og regelverk, og bidrar dessuten med økt støtte til forskning.
– Kanskje kan vi gå enda lenger ved å kreve innblanding av resirkulert materiale i industrielle plastprodukter. Det vil sette fart på utviklingen, men det kan også være skummelt å stille krav før man vet at det er god nok kapasitet for dette. Uansett bør vi få mer spesifikke mål for innblanding av resirkulert materiale, også når det gjelder industriell hardplast, sier Damman i artikkelen på Sintef sine nettsider.
Hun forteller at det er mange aktører som er interessert i å resirkulere plast og å utvikle nye produkter, men at de trenger mer oversikt over materialstrømmene og vet at de får stabil tilgang og en jevn kvalitet.
De som tar imot plast til gjenvinning må vite at det er nok etterspørsel, og trenger også forstå og kunne dokumentere at de leverer plast som tilfredsstiller kundenes behov.
Produsenten får mye større ansvar
Videre skriver Sintef at forskerne tror en ny ordning med utvidet produsentansvar blir viktig for å lykkes. I tråd med EUs direktiv om plastprodukter skal en slik ordning for plast fra fiskeri og havbruk komme på plass innen utgangen av 2024. Dette innebærer at produsentene får alt ansvar for hele produktets livssyklus.
Det er også snakk om å ta i bruk støtteordninger, det vil vil gjøre det lønnsomt å designe produkter som egner seg for gjenvinning.
Rosinen i pølsa er at man kan skape nye produkter og arbeidsplasser i distriktene, basert på ressurser som tidligere ble klassifisert som avfall, sier Damman.
– Det viktigste er å sette seg mål for materialgjenvinning, også når det gjelder hard plast. Dette vil gi mer forutsigbarhet, og dermed økt vilje til å investere i sirkulære løsninger, sier Damman.
– Vi trenger et tydeligere utsorteringskrav for plast – også hard industriplast. I dag er dette kravet definert som “plast egnet for gjenvinning”. Det er jo ikke helt entydig hva dette innebærer, sier Damman.
Kilde: Artikkel på Sintef sine nettsider.