Den lille andelen av plast som havner i naturen, gjør desto større skade. Foto: Magne Hagberg.

FORÅRSAKET AV PLAST: 7 prosent av Norges årlige klimautslipp er forårsaket av plast.

Helene Øyangen Lindberg er forsker ved avdeling for industrielle økosystemer ved SINTEF Manufacturing. Hun forklarer hvorfor andelen er så lav – og hva som kan gjøres for å øke den. Lindberg er en av mange forskere og eksperter som har bidratt til rapporten

Det skriver Energi og Klima i en artikkel.

Etterspørselen etter plast øker kraftig i mange bransjer. Om ikke håndteringen av plast endres, kommer utslippene til å bli høyere. Lindberg mener det bør innføres bransjestandarder for bruk av resirkulert plast og flere produktansvarsordninger, der produsentene må ta ansvar for plastproduktene også etter at de er brukt.

Et annet viktig tiltak vil være at mer av plasten bør komme fra ikke-fossile kilder og produseres slik at det blir lettere å skille ulike plasttyper fra hverandre.

Bruker for mye av feil type plast

– Vi bruker for mye plast, og det meste av plasten vi bruker, er basert på fossile kilder som gir store klimautslipp under produksjon. Dessuten avhender vi ikke plasten på en måte som beholder ressursene i kretsløpet, sier Helene Øyangen Lindberg i artikkelen.

Rapporten fra Handelens miljøfond, Systemiq og Mepex viser at bare 22 prosent av plasten i Norge resirkuleres.

Mesteparten av de resterende 78 prosentene forbrennes. Noe deponeres ved å graves ned eller legges på åpen fylling. Noe havner i naturen. Selv om sistnevnte bare utgjør en liten andel av totalen, er det nok til at det kan skape alvorlige problemer som nedbrutt mikroplast.

Så mye plast bruker vi hvert år i Norge

Rapporten basert på handelsdata og norsk statistikk, viser at vi bruker 900.000 tonn plast årlig, både kortlivet og langlivet plast. Den viser også at Norge mangler gjenvinningskapasitet for resirkulert plast.

Mangler sertifiseringer på resirkulert plast

– For få bransjer har sertifisert produkter av resirkulert plast. Alle bransjer har produktstandarder som må være oppfylt for at et produkt skal kunne brukes, og det er få standarder som har tatt inn noe om resirkulert plast. I noen tilfeller kan det faktisk stå at det ikke er lov å bruke resirkulert plast, sier Lindberg til Energi og Klima.

Mange plastprodukter er laget ved at ulike plasttyper er sydd eller sveiset sammen, slik at det er umulig å få dem fra hverandre. Ulike plasttyper har ulike egenskaper, så sammenblanding er et dårlig utgangspunkt for å få resirkulerte produkter av god kvalitet.

Samler inn, men gjenvinner ikke

Norge er bedre på innsamling enn resirkulering; Vi har gode rutiner for innsamling av avfall fra både husholdninger og industri – også for plast – men mangler kapasitet til å resirkulere i Norge. Mye av plasten vår går til resirkulering i utlandet.

Denne rapporten er den mest omfattende sammenstillingen av det norske plastsystemet og omfatter sektorene emballasje; husholdningsartikler; bygg og anlegg; tekstil; elektriske og elektroniske produkter (EE); bil; fiskeri og akvakultur.

Kilde: Artikkel i Energi og Klima.