Bruker svensken, dansken eller nordmannen flest plastposer?
EFFEKTEN AV PRISØKNINGEN: Etter prisøkningen denne sommeren rapporterte flere kjeder om nedgang i salget av plastposer, i følge en artikkel på TV2.
Blodferske posetall
Denne uken offentliggjorde Handelens Miljøfond posetall for Norgesgruppen, Rema og Coop og slik ser utviklingen ut fra juli 2022 til august 2023:
Det er store sesongvariasjoner i posesalget, men hvis man sammenligner salget i august i år og i fjor, har det vært et fall på rundt 31 prosent.
Det er fortsatt for tidlig å si noe om effekten av kontingentøkningen, men Handelens Miljøfond antar at forbruket vil stabilisere seg etter hvert.
Stor pose-studie
En litteraturstudie fra OsloMet har sammenlignet Norges forbruk av plastbæreposer med Sverige, Danmark og Tyskland for å få en bedre forståelse av hvorfor Norge har høyest bruk av plastbæreposer.
I Norge er butikktettheten stor. Det kan være en del av forklaringen på hvorfor nordmenn har brukt flere plastbæreposer enn blant annet svenskene. Kanskje er det lettere for nordmenn å svippe innom en dagligvarebutikk, altså mindre planlagt, slik at man ikke har med handleposer hjemmefra?
Norge skiller seg ut
I fjor ble det produsert og importert 722 millioner plastposer i Norge, ifølge Handelens Miljøfond. Det vil si 132 plastposer per innbygger på ett år.
80 prosent av plastbæreposene gjenbrukes til å kaste søppel i. Av disse brukes de aller fleste som avfallsposer for restavfall. Det viser en analyse utført av Mepex Consult på vegne av Handelens Miljøfond.
Hvorfor bruker svenskene mindre poser
Svenskene har et betydelig lavere forbruk av plastposer enn nordmenn. Det viser tall fra det svenske statlige forvaltningsorganet Naturvårdsverket. De innførte en statlig avgift på lette plastbæreposer i 2020. Prisen på plastbæreposer i butikk økte fra rundt tre kroner til rundt syv svenske kroner.
Etter at avgiften ble innført, sank antall plastposer på det svenske markedet med 25 prosent, ifølge Naturvårdsverkets årlige rapport.
Svenskene har nylig vedtatt å fjerne avgiften i 2024 siden forbruket av plastposer er vesentlig redusert.
Flinke dansker
Studien viser også at danskene handler mer enn nordmenn, og at de er flinkere til å bruke handlenett.
Danskene var tidlig ute med å sette inn tiltak mot forbruk av plastposer. Med betaling av poser siden 1993 kan det ha innvirket til rutiner om å bruke flergangsposer og handlenett, eller bruke sine tidligere kjøpte plastposer flere ganger.
Tyskere med handlenett i bilen
Studien viser også at hvilket transportmiddel man bruker til butikken, har noe å si for om man har med seg egne handlenett til butikken. I Tyskland kjøres det ofte til butikken og der hadde 79 prosent med seg eget handlenett.
Kilde: Artikkel på TV2.