Grønt Punkt reflekterer over hva 2024 vil bringe
EMBALLASJE I ENDRING: For alle som bidrar i emballasjens kretsløp, har 2023 vært et år for endring. Hva venter oss i 2024?
Grønt Punkt Norge ser tilbake på et 2023, fylt med endring, spenning og forventning. De består nå av seks returselskap som står for egen drift.
Det skriver Grønt Punkt i en pressemelding.
– Vår bransje pekes ut som en sentral del av løsningen, og sammen med våre samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt har vi i 2023 jobbet iherdig for å bidra til å nå dagens mål og drifte et godt retursystem for emballasje, sier Jaana Røine, adm.dir i Grønt Punkt Norge
Både norske og europeiske myndigheter sine ambisjoner om å redusere bruk av emballasje og avfall har økt.
Strengere krav
– For avfallsbransjen har det blitt innført nye krav i Avfallsforskriften, som allerede har blitt justert og utdypet i ulike veiledere. Samtidig er vi ett år nærmere EU sine ambisiøse gjenvinningskrav. Når kalenderen nå viser 2024, har vi allerede dårlig tid for å nå 2025-målene, sier Røine.
Videre skriver de at spesielt for plast, vil 2025-kravene bli nærmest umulig å nå. Derfor er det gledelig å se at Plastretur og TOMRA sitt nasjonale finsorteringsanlegg reiser seg i Hobøl. Med ferdigstillelsen i 2025, vil en viktig hjørnestein for norsk sirkulær plastøkonomi være på plass.
For resten av returselskapene i Grønt Punkt Norge, er kommende krav allerede innfridd eller innen rekkevidde.
Nye regelverk
– I hele 2023 har vi hørt om tsunamien av forslag til nytt regelverk som vil påvirke både avfalls-, gjenvinnings- og emballasjebransjen. Den nye emballasjeforordningen fra EU (PPWR) er ikke ferdig forhandlet, men vi vet at det blir strengere krav til bruk av resirkulerbar og resirkulerte emballasjematerialer, differensiert vederlag og krav til mer ombruksemballasje, sier Røine.
Hvor strengt regelverket blir, gjenstår å se. Nå venter trilog-forhandlinger mellom Europakommisjonen, Ministerrådet og Europaparlamentet, og det endelige regelverket er ventet og ferdigstilles til sommeren.
I Norge er det igjen vedtatt endringer i Avfallsforskriften. I 2024 er det papp, papir, glass- og metallemballasje som får skjerpede krav i kapittel 10a. I tillegg blir kapittel 18 om utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter i plast («SUP-direktivet») utvidet i tråd med EUs krav. 3. juli 2024 kommer kravet til korker og lokk på drikkevareemballasje, og det forventes at krav til at produsentene dekker kostnader forbundet med opprydding av enkelte typer forsøpling, vil komme raskt.
– For oss i Grønt Punkt Norge er det Miljødirektoratet sin foreslåtte endring av produsentansvaret som har skapt mest spenning og forundring. Forslaget om at produsentansvarsselskapene skal ha mer åpenhet og være non-profit har vi tidligere foreslått og stiller oss bak. Endringen av pliktsubjekt, altså hvem som har produsentansvaret for emballasjen som settes på det norske markedet, er vi imidlertid mer overrasket over. Vi har ved flere anledninger og i høringsinnspill poengtert at forslaget bryter med eksisterende praksis i resten av Europa, og intensjonen i ny emballasjeforordning (PPWR), sier Røine.
Forslaget ligger nå hos KLD, før det eventuelt vil bli sendt ut på høring.
– Det er med andre ord mange endringer både vi som produsentansvarsselskaper, kommunale og private innsamlere og ikke minst produsenter og importører både av emballasjene og emballerte produkter må forberede oss på i året som kommer, sier Røine.
Kilde: Pressemelding fra Grønt Punkt Norge.