Kronikk: Problemet ingen eier alene
I en tid hvor bærekraftig utvikling er mer enn et buzzord, står plast- og komposittindustrien ved en avgjørende korsvei. Overgangen til en sirkulær økonomi er både nødvendig og uunngåelig, men det krever en fundamental endring i måten vi opererer på. Denne overgangen kan ikke realiseres gjennom isolerte initiativer; det kreves en felles innsats hvor samarbeid står i sentrum.
Ingen eier hele problemet, ingen har hele løsningen
I den lineære økonomien har vi vært vant til at hver aktør opererer innenfor sin egen silo. Råvareprodusenter, produsenter, distributører, og resirkuleringsbedrifter har ofte arbeidet nærmest uavhengig av hverandre, med interaksjon begrenset til ett ledd oppover og nedover i leverandørkjeden. I en sirkulær økonomi er dette ikke lenger bærekraftig. Plast- og komposittavfall - eller ressurser, som vi egentlig bør kalle det - er et komplekst problem som ikke kan løses av enkeltaktører.
Ingen eier nemlig hele problemet alene. Avfallsproblematikken spenner over hele verdikjeden, fra design, via produksjon til forbruk og til slutt til avhending og sirkulær behandling. Vårt brede spekter av materialer og produkter krever et bredt mangfold av løsninger som dekker alle aspekter av denne kjeden. Å etablere og skalere en sirkulær økonomi for plast og kompositt kan kun oppnås gjennom samarbeid mellom ulike sektorer og aktører.
Plast er plast
I samfunnet rundt oss er det et enormt fokus på plastforsøpling - fra mikroplast i morkaker til plast på avveier i havet. I de aller fleste tilfeller sier samfunnet “plast er plast”, og skjærer alle over en kam. Av og til gir det mening å generalisere på denne måten - når man går sammen for å løse utfordringene og realisere muligheter som er felles for alle plastmaterialer. Men i mange tilfeller må vi tre ut av dette tankemønsteret og virkelig kommunisere, til både samfunn og politikere, at plast ikke bare er plast.
Sirkulærøkonomien er et av disse tilfellene. Her kreves det tilpassede løsninger – ofte fundamentalt ulike - for hvert materiale. I tillegg vil design, produkt, bruk, alder, geografi, avfallshåndtering,materialets tilstand, og mye mer påvirke hvilken sirkulær løsning som er den riktige. Det finnes ingen “one solution to rule them all”.
Til tross for forskjellene, er det mye bedre å stå samlet i arbeidet med å finne det nødvendige spekteret av løsninger, enn å stå hver for oss og basunere ut egne ønsker, ideer og løsninger i håp om at en politiker fanger opp vårt nødanrop. Og ikke minst - det vil bli oppfattet på en helt annen måte av de som står utenfor industrien.
Samarbeid er nøkkelen
Det er flere grunner til at samarbeid er avgjørende:
1. Komplementære ressurser og kompetanser: Forskningsinstitusjoner, private bedrifter, og offentlige etater besitter ulike ferdigheter, kunnskap og ressurser. Ved å kombinere disse kan vi utvikle innovative løsninger som ingen enkeltaktører kunne ha utviklet alene. For eksempel krever utviklingen av nye sirkulære teknologier og prosesser både forskning og praktisk industriell tilpasning, skalering og anvendelse.
2. Økonomisk deling av risiko og belønning: Overgangen til en sirkulær økonomi innebærer betydelige investeringer. Gjennom partnerskap kan aktører dele på risikoen og samtidig dra nytte av hverandres suksesser. Dette gjør det lettere å finansiere forskning og utvikling av bærekraftige løsninger.
3. Styrking av verdikjeden: Ved å samarbeide tettere kan vi optimalisere hele verdikjeden, fra design av produkter som er lettere å gjenbruke eller resirkulere, til utvikling av mer effektiv infrastruktur for innsamling og sirkularitet. Dette kan redusere kostnadene og øke effektiviteten for alle parter. Å gjøre sirkularitet lønnsomt er nøkkelen for å kunne øke både volumer og kvaliteten på de sirkulære materialene.
4. Regulering og standardisering: Gjennom samarbeid kan industrien samle seg for å effektivt kunne kommunisere med myndigheter for å utvikle og implementere reguleringer og standarder som støtter sirkulær økonomi. Medvirkning i disse prosessene er avgjørende for å få et lovverk som både tar hensyn til bærekraft og til industrien.
5. Endring av kulturen og språket: Fremtidens industri og samfunn trenger forståelsen av at avfall er en ressurs og at det koster krefter, tid og penger. Vi må endre måten vi tenker på, og det krever en samlet innsats, som ikke kun omfatter plast- og komposittindustrien.
Spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter
For små og mellomstore bedrifter er samarbeid spesielt viktig. Disse bedriftene har ofte ikke ressursene til å følge opp endringer av rammefaktorer gjennom nye reguleringer, lover, direktiver og standarder på egen hånd. De har heller ikke alltid kapasitet til å navigere mylderet av muligheter for støtte til utviklingsprosjekter. Gjennom klynge-samarbeid kan SMB-er få tilgang til nødvendig kompetanse, ressurser og samarbeidspartnere; noe som gjør dem bedre rustet til å tilpasse seg, og dra nytte av overgangen til en sirkulær økonomi.
Å delta i et klyngesamarbeid innebærer en kostnad - noe som spesielt for SMB-ene kan være utfordrende når man ofte ikke kan beregne effekten direkte i økte salg eller reduserte kostnader. Men sett i lys av at en slik medlemsavgift ofte vil ligge innenfor 2-5% av kostnaden av en ansatt, kan en forholdsvis liten investering gi tilgang til nye muligheter, ressurser og samarbeid som ellers ville vært vanskelig å oppnå.
Arenaer for samarbeid
Overgangen til en sirkulær økonomi i plast- og komposittindustrien krever at vi bryter ned siloveggene og jobber sammen på nye og innovative måter. Ingen enkelt aktør kan løse problemet alene, men ved å samarbeide kan vi utvikle helhetlige og bærekraftige løsninger som gagner både industrien og samfunnet som helhet, og som fremover vil være nøkkelen til lønnsomhet.
En arena som Plast- og komposittkonferansen, 18.-19. september i Ålesund, arrangert av oss i NCMT, er en viktig møteplass som kan være starten på mange gode samarbeid – både rettet mot utvikling og nye markeder. Her møtes man på tvers av materialer, produksjonsmetoder og industrisektorer. Her har bedrifter muligheten til å knytte kontakter, dele kunnskap, og se hvordan aktører i en klynge kan utvikle felles løsninger som driver industrien fremover mot en mer bærekraftig fremtid.