Gjenvinningsåret 2024: Solide gjenvinningstall
Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet overoppfyller myndighetenes krav til gjenvinning. For å nå nye skjerpede krav for 2025 må imidlertid enda mer emballasje inn i kretsløpet, ifølge Grønt Punkt Norge.
Hvert år rapporterer returselskapene for emballasje sine gjenvinningsresultater til Miljødirektoratet. Rapporteringen som leveres 1. april inneholder blant annet hvor mange tonn emballasje våre medlemmer setter på markedet, hvor mye av dette som kildesorteres, samles inn og gjenvinnes – og hvor materialgjenvinningen skjer.
Returselskapene rapporterer separat for sine materialslag, og i 2024 sørget Grønt Punkt Norge-systemet for at totalt 376 336 tonn emballasje ble materialgjenvunnet. Det betyr at 71 prosent av all emballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer satte på markedet ble materialgjenvunnet. (Tallene inkluderer ikke glassemballasje). 18.juni presenterer returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet sine gjenvinningstall.
Viktig for troverdigheten
Rapporteringen til myndighetene viser detaljert hvordan returselskapene ivaretar produsentansvaret for emballasje.
– Myndighetsrapporteringen er veldig viktig og underbygger troverdigheten til returordningen. Gjennom rapporteringen får alle innsyn i hvor avfallsstrømmene går og at det du kildesorterer blir materialgjenvunnet, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.
Selv om tallene for 2024 viser god og stabil materialgjenvinningsgrad, er det fortsatt en utfordring at for mye emballasjeavfall havner i restavfallet. Fra neste år øker i tillegg kravene til materialgjenvinning.
– Skal Norge nå nye skjerpede gjenvinningsmål, krever det at langt mer emballasje kildesorteres, sier Røine.
For mye plastemballasje i restavfallet
Det er returselskapet Plastretur som sikrer at plastemballasjen i Grønt Punkt Norge-systemet blir samlet inn fra norske husholdninger og næringsliv. I 2024 sørget de for at til sammen 41.322 tonn plastemballasje ble gjenvunnet til ny resirkulert plast. Det gir en gjenvinningsgrad på 35 prosent. Myndighetskravet er 30 prosent.
For Plastretur er fortsatt den største utfordringen at alt for mye plastemballasje havner på feil sted. Enten fordi den ikke blir kildesortert hjemme hos hver enkelt av oss, eller fordi det ikke er gode nok innsamlingssystemer i næringslivet.
– Veldig mange gjør en fantastisk jobb, men dessverre havner over halvparten utenfor vårt system. Den plastemballasjen går til forbrenning og vi får da aldri muligheten til å materialgjenvinne den, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.
Skal plastemballasje bli til ny resirkulerte råvare, må den kastes i riktig innsamling.
– Alt som kildesorteres sendes til gjenvinning. Men kommer det ikke inn i kretsløpet, får vi aldri muligheten til å gjenvinne det, sier Plastretur-sjefen.
Av all plastemballasje som ble kildesortert og samlet inn i Plastretur-systemet i fjor, ble 61 prosent materialgjenvunnet, etter at ikke- gjenvinnbar emballasje, forurensninger, feilsorteringer, fukt og prosesstap ble trukket fra.
Eget sorteringsanlegg
Om kort tid står Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje ferdig. Anlegget bygges av Plastretur og Tomra og skal ta imot plastemballasje fra husholdninger over hele landet. Med dette anlegget vil Norge ta hånd om eget plastavfall lokalt, før det sendes som råvare videre til materialgjenvinning.
Anlegget har kapasitet til å sortere 90.000 tonn husholdningsplast. I 2024 ble det samlet inn 38.023 tonn.
– Skal vi nå de nye målene for innsamling og gjenvinning av plast, er vi helt avhengige av en nasjonal infrastruktur for utsortering av plastemballasje fra restavfallet. Gjennom sorteringsanlegget har vi tatt ansvar for deler av verdikjeden, og Norge trenger flere sentralsorteringsanlegg for restavfall, sier Ingvaldsen.
Solid gjenvinning av kartongemballasje
Det er Norsk Returkartong som har ansvar for innsamling og gjenvinning av drikke- og emballasjekartong i Grønt Punkt Norge-systemet. I 2024 har returselskapet sørget for at over 44.000 tonn kartongemballasje blir til resirkulert fiber.
I 2024 ble 75 prosent emballasjekartong materialgjenvunnet. Myndighetskravet er 60 prosent. I tillegg ble 64 prosent drikkekartong materialgjenvunnet, noe som er en solid økning fra året før og innenfor 60 prosent-kravet.
– For Norsk Returkartong er det viktig å sikre at mest mulig av kartongemballasjen våre medlemmer setter på markedet blir til ny fiber og helst ny fiberemballasje. For drikkekartonger og belagte kartonger, som hakkede tomater, krever det gode gjenvinningsprosesser som skiller plast- eller aluminiumsbelegget fra kartongen, sier adm.dir. Svein Erik Rødvik i Norsk Returkartong.