SE VIDEO: Verdens lengste komposittbru er løftet på plass
- Vi må fortsatt drive misjonering. Kompositt er fortsatt ansett som et nytt materiale med gode egenskaper, sier teknisk direktør i CSUB., Jon Inge Brattekås.
Det er hos CSUB i Arendal at man har produsert komposittbrua som nylig ble heist på plass ved Paradis i Bergen.
Første komposittbru i 2003
Det er ikke den første komposittbrua som er produsert her i landet. Allerede i 2003 lagde CSUB ei bru i kompositt i Fredrikstad. Men brua i Bergen er den lengste og største komposittbrua som er produsert.
- Nå må man få opp øynene for at kompositt er et svært godt materiale som kan brukes i flere næringer, sier Brattekås til Plastforum.
- Kompositt blir fortsatt sett på som et «nytt» materale, og vi må fortsatt misjonere for kompositt. Det er fortsatt behov for å lære opp konservative bransjer, også innen olje og gass og akvakultur, sier han videre.
Primært subsea-markedet
CSUB har røtter tilbake til 1995, og har siden den gang primært jobbet mot subsea-markedet innen offshore. 70 prosent av omsetningen kommer fra dette segmentet, og de andre næringer de jobber mot er akvakultur og bygg og anlegg. Brua i Bergen er et eksempel på det siste.
Den tekniske direktøren er klar på å understreke at kompositt ikke er plast. Det brytes ikke ned, slik som plast.
- Dette er polymerkompositt, sier han.
Ved CSUBs avdeling på Eydehavn utenfor Arendal har man i flere år nå jobbet med å kunne produsere komposittbruer. Nå skal brua tas i bruk i Paradis i Bergen.
En døråpner mot anleggsbransjen
- Dette er en gangbru som er 42 meter lang. Vi har jobbet tett med sluttkunde Vestland Fylkeskommune, Consto Entreprenør og Fireco i utviklingen av denne fagverksbrua. Vi tror dette prosjektet kan bli en døråpner mot bygg og anlegg, slik at vi kan produsere andre bruer, kulverter og viltkrysninger for å nevne noe mot anleggsbransjen. Kompositt er et svært godt egnet materiale slike formål, sier Brattekås.
Det finnes flere fordeler med komposittbruer: Man slipper å stenge veier og baner over et lengre tidsrom da selve monteringen av slike bruer tar kortere tid enn ved for eksempel stål- og betongbruer. Som ett eksempel nevner Brattekås at løftingen av gangbrua på Paradis tok en time. Videre er et de enklere å fundamentere på grunn av at vekten ikke er så høy som ved andre typer bruer. Fordi vekten er så lav kan hele brua eller bruelementer transporteres på vei.
- Alt dette gjør at det blir mindre kostnader, i tillegg til at ei komposittbru krever langt mindre vedlikehold, framholder Brattekås.
- En komposittbru ser ny ut etter flere år fordi den ikke ruster. Levetiden er nærmest evig, legger han til. Og da har han ikke nevnt klimaavtrykket, som også er mye mindre.
Verden som marked
Han ser for seg en framtid der komposittbruer kan få et større marked. Ikke bare i Norge, men også i Europa og i andre deler av verden.
EU har nå kommet med ny Eurokode for komposittbruer, noe som gjør det enklere å få godkjent bruer så lenge man forholder seg til den nye koden.
- Vi har for tiden 12-13 komposittbruer i planene våre. Det gjelder både nye og gamle bruer, der vi utnytter kompositten oppå de gamle bruene, sier han.
Han kan fortelle at i Midt-Østen er komposittbruer brukt under vann for kryssing av rørledninger blitt et nytt bruk produktområde for bedriften.
CSUB har i lengre tid arbeidet med sluttkunder/oljeselskap for å bruke kompositter i stedet for tradisjonelle materialer som stål og betong.
- Vi er der kommet så langt at oljeselskaper oppfordrer leverandørene sine til å velge kompositt i framtidige installasjoner. Vi har et opparbeidet marked i norsk offshore på beskyttelse av installasjoner der kompositt er hovedvalg, men vi ser fortsatt konservatisme for å øke bruken av dette fantastiske materialet på andre områder, også her i Norge, sier Brattekås.
CSUB har i en årrekke levert komposittdeler til olje- og gassnæringen, og det er mye av denne erfaringen og kompetansen man nå har bragt videre til bruer.
-Vår kompetanse på beskyttelse til brønnpunkter, ledninger, juletrær og bruer subsea kommer svært godt med når vi bygger komposittbruer på land, sier Jon Inge Brattekås avslutningsvis.
Dette er CSUB:
-Er en komposittbedrift med hovedkontor i Arendal sentrum og verksted på Eydehavn.
-Har røtter tilbake til 1995, men startet under nåværende navn i 2003.
-Har 230 ansatte fordelt på Arendalsområde og en egen fabrikk i Litauen.
-Omsetter for om lag 370 millioner kroner
-Har fire markedsområder: Olje og gass, akvakultur og bygg og anlegg.