En fisker i Bangkalan, Indonesia, legger til kai på en strand strødd med plastavfall. Foto: Suryanto Suryanto/Anadolu/Getty

Sykdomsfremkallende virus og antibiotikaresistente bakterier trives på plast. De biologiske risikoene ved denne "plastisfæren" bør ikke overses i arbeidet med å takle forurensningskrisen.

NMBUs forskningsprosjekt PLASTPATH har undersøkt om patogene bakterier og virus kan spres via plastoverflater i vann, men vi tar for oss en artikkel i tidsskriftet Nature som forklarer mer.

I juni deltok mer enn 2,000 frivillige i 2024 Global Ocean Cleanup-kampanjen og samlet nesten 40 tonn plastavfall fra bare rundt 80 kilometer hav og kyster over hele verden, inkludert steder fra Vietnam til California. Selv om de representerer en ukes hardt arbeid for de frivillige, er slike initiativer en dråpe i havet av plastavfall som genereres hvert år – omtrent 400 millioner tonn, tilsvarende vekten til alle voksne mennesker som for tiden er på jorden.

Det er flere risikoer knyttet til den økende globale plastforsøplingen. Plastavfall på land og i havet danner en «plastisfære». Der trives skadelige mikroorganismer som antibiotikaresistente bakterier og patogener. Akkurat disse mikroorganismene finnes i store mengder på plast og utgjør følgelig alvorlige helserisikoer for både mennesker og økosystemer gjennom matkjeden og vannsystemer.

I tillegg øker plastisfæren potensialet for sykdomsoverføring og økologiske forstyrrelser, ettersom mikroorganismene kan reise lange avstander på plastens overflate.

På den måten kan spredningen av sykdomsfremkallende bakterier forsterkes og økosystemenes balanse påvirkes negativt.