Mikroplast i blåskjell langs hele kysten
Ny undersøkelse bekrefter at det er mikroplast i blåskjell langs hele norskekysten. Fire av fem undersøkte skjell har fått i seg plastpartikler. Et interessant funn er at plastpartiklene ofte er av semi-syntetisk art (modifisert cellulose).
Plastforurensning er en trussel både mot dyreliv langs kyst og i havet, mot sjømatressursene og menneskers bruk av kyst- og havområdene. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) testet målemetoder for påvisning av mikroplast i blåskjell og på havbunnen. Undersøkelsen som er gjort er alarmerende, men også interessant lesing om typene av plast som finnes.
Opptak av mikroplast i blåskjell foregår langs hele kysten. Det viser undersøkelsen.
– Mikroplasten finnes trolig i hovedsak i fordøyelsessystemet hos dyr, men siden vi spiser hele dyret av blåskjell, kan mikroplast havne på norske middagsbord. Det alvorlige miljøproblemet som forsøpling av havet representerer, det prøver Norge å løse gjennom internasjonale, nasjonale og lokale tiltak, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Mikroplast i ble funnet i 77 prosent av blåskjellene . I denne første undersøkelsen ble 252 blåskjell fra 13 prøvetakingsstasjoner langs norskekysten undersøkt. Det ble også 16 prøver av sedimentene på havbunnen ved fire stasjoner.
Resultatene viste at 193 av blåskjellene inneholdt plast. I gjennomsnitt inneholdt hvert skjell 1,84 partikler.
– Foreløpig vet vi ikke nok om hvilke faktorer som påvirker hverken tilstedeværelsen av mikroplast i vannmassene eller opptaket i blåskjellene. Transport av mikroplast over store avstander med havstrømmer, lokale forhold på voksestedet og skjellenes størrelse og levesett kan ha betydning, sier NIVA-forsker Amy Lusher.
Metodisk er det fortsatt noe utviklingsarbeid som gjenstår før resultatene kan brukes for å sammenligne plastforurensningen mellom ulike steder.
Mikroplast er definert som plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Det blir enten produsert og tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet.
De fleste partiklene som ble funnet i denne undersøkelsen var fibre, og mesteparten var av semi-syntetisk plast (kjemisk modifisert cellulose). Det overrasket forskerne.
– Vi hadde forventet å finne mer av de «klassiske» plasttypene som polyetylen eller lignende, men dette er et spennende funn som vi må finne ut mer av. Selv om semi-syntetisk plast er basert på naturlige materialer, er det ikke sikkert at det er noe bedre for miljøet, i og med at det er modifisert kraftig fra naturlig cellulose og trolig også brytes sakte ned, sier Amy Lusher i NIVA.
Alle må hindre plastforsøpling , og Miljødirektoratet oppfordrer nå alle samfunnssektorer i Norge om å engasjere seg for å forhindre utslipp av plastavfall.
Direktoratet arbeider nå med en rekke tiltak mot marin forsøpling og mikroplast på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
Mye perlemor i blåskjell
Blåskjell som inneholder mikroplast har også stort innhold av perler og perlemor. Dette avdekkes i den nye undersøkelsen og henger trolig sammen med at skjellene bruker perlemor for å rengjøre og gjøre skallet glatt på innsiden, og danner perler ved å kapsle inn irriterende partikler. Slik hindrer skjellene at bløtvevet pådrar seg skader.
Men: å produsere perlemor og perler koster skjellet energi, og det må regnes som en biologisk effekt.
Miljødirektoratet opplyser at det er nødvendig at det forskes mer for å forstå den direkte koblingen mellom mikroplast i blåskjell og skjellenes produksjon av perlemor, og hvilken biologisk betydning dette kan ha.
Du kan laste ned hele undersøkelsen på:
http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M897/M897.pdf