7-milsstøvler i laksenæringen
Havbruk har enorme muligheter for bærekraftig vekst og økt verdiskaping i Norge. Da må tankegods og produksjonsfasiliteter optimaliseres, rammebetingelser og konsesjonsordninger være ordentlig på plass, mener Norsk Industri. Organisasjonen er sikker på at en femdobling er mulig om bare 13 år og forteller noe om dette i nylig fremlagte «Veikart for havbruksnæringen».
2
Bilder
Vil industrialisere oppdrettsnæringen. Knut Sunde (t.v.) er direktør og Stål Heggelund er fagsjef for havbruksleverandørene i Norsk Industri. Foto: Asle Isaksen
«7-milsstøvlene i havbruket» var temaet da Triton Tenketank v/Jostein Refsnes og Stål Heggelund, fagsjef for havbruksleverandørene i Norsk Industri, inviterte til to timers seminar om muligheter og utfordringer.
Norsk Industri mener en femdobling av havbruksnæringens omsetning er mulig i allerede i 2030, hvilket er 20 år tidligere enn regjeringens mål.
Og Norsk Industri tar i denne saken bladet fra munnen og forteller i klartekst hva som må til, bl.a. må det tenkes mer industrielt og deler av oppdrettsbransjen må slutte å fornekte at det eksisterer alvorlige problemer, som lakselus og rømming.
Norsk Industri legger i sakens anledning fram et 72 siders skrift – et «Veikart for havbruksnæringen».
200 milliarder i eksportverdi til havbruksnæringen i 2030 bør være en målsetting. I dag er eksportverdien 60 milliarder. For å komme dit må man ifølge Triton og Norsk Industri ta i bruk ny teknologi, nye merdtyper og det må tenkes både fiskevelferd og miljøkrav samtidig. Og myndigheter og tilsynsapparat må være med for å nå målene.
Teknologisporet står helt sentralt skal man nå målene. Det mente alle innlederne på seminaret.
Knut Sunde i Norsk Industri, som var blant innlederne, mente dagens oppdrettsanlegg ikke er industrielle eller miljøvennlige nok dersom det skal oppnås en slik næringsvekst. Nettopp derfor er «Veikartet» laget, ikke som noe absolutt sannhet, men som et «kompass» med antydninger til nødvendig peileretning og til teknologiske løsninger. Han og flere andre ga klart uttrykk for at lukkede løsninger som Hauge Aquas «Egget» (der Mundal Gruppen er sentral underleverandør) og ØPDs «smultring» var løsninger som er aktuelle. Og for disse to løsningene har jo Marine Harvest allerede fått innvilget utviklingstillatelser fra Fiskeridirektoratet, selv om de gjerne vil ha flere.
Apropos Fiskeridirektoratet. De har en stor jobb med å gå gjennom alle søknadene som har kommet inn siden man i november 2015 åpnet for en toårig prøveordning for tillatelser til prosjekter som innebærer betydelig innovasjon. Dette uten kostnad for operatøren. Tillatelsen kan senere konverteres til ordinær tillatelse mot et vederlag på 10 mill. kroner.
På møtet ble det stilt spørsmål ved om Fiskeridepartementet har riktig bemanning for å vurdere slike innovasjonsprosjekter, om det er nok ansatte til å gå gjennom søknadene osv. Til nå er det få tillatelser som er gitt, flere er avslått, mens det er mange søknader som venter på svar.
– Prøveperioden bør utvides utover november 2017, slik at direktoratet får nødvendig tid til gjennomgangen av søknadene, var det bred enighet om på møtet.
En paneldiskusjon avsluttet arrangementet med deltakere fra Cermaq, Marine Harvest, Norlaks, Mørenot Aquaculture, Norsk Industri, Bellona og tidsskriftet Norsk Fiskerinæring.
Mange norske plast- og komposittbearbeidende selskaper er underleverandører til havbruksnæringen. Noen er nevnt i «veikartet» eller trekkes fram på annen måte. Med de forventningene det er til vekst i denne næringen, er det plass til mange. Og på møtet ble det flere ganger påpekt viktigheten av å bruke norske underleverandører. Så her er det absolutt muligheter
Derfor: Tenk teknologi, tenk samarbeid og start med å lese gjennom «Veikart for havbruksnæringen». Det kan du laste ned fra
https://www.norskindustri.no/siteassets/dokumenter/rapporter-og-brosjyrer/veikart-havbruksnaringen_f41_web.pdf
(Mer om saken får du i juniutgaven av Plastforum. Red.anm.)