2013 blir et godt, industrielt år!
2013 ser ut til å bli bra og nok et år der industrien får ulike impulser avhengig av hvilke markeder de opererer i. Sysselsettingen vil øke, omsetningen vil øke og eksportveksten anslås til tre prosent. Det fastslår organisasjonen Norsk Industri i Konjunkturrapporten 2013.
Bransje og industripolitisk direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri. Foto: Kristian Hansen/Norsk Industri
Totalt venter industrien altså seks prosents vekst i omsetningen, hovedsakelig pga. økt etterspørsel fra norsk sokkel. Eksportveksten anslås til tre prosent.
Sysselsettingen ventes å øke med fire prosent. Hele etterspørselsveksten kommer fra de oljerelaterte bedriftene. Det er ikke bare sivilingeniører og ingeniører, men også operatører som skal ansettes.
Aktivitetsnivået på norsk sokkel er høyt. De oljerelaterte bedriftene har vekstplaner på hele 17 prosent på hjemmemarkedet. Mange av disse bedriftene har klare ambisjoner om sterk økning i sysselsettingen for å ta unna slik økt ordremengde, selv om de største aktørene også trekker mye på utenlandske underleverandører. Når det gjelder regjeringens særnorske, kostnadsdrivende innføring av vikarbyrådirektivet uttaler Norsk Industri at dette kan bidra til at en del av arbeidet går til utenlandske konkurrenter.
Bedriftene utenfor oljeklyngen har tre prosent vekstforventning både ute og hjemme. På denne måten kan man si at todelingen av industrien forsterker seg. Likevel advarer Norsk Industri mot en polarisert debatt rundt todelingen, ettersom organisasjonen ser at mange bedrifter opererer i flere markeder. Det er liten tvil om at mange bedrifter, som av kommersielle årsaker delvis har vridd seg
mot olje- og gassindustrien, har kunnet vokse alene av den grunn. Disse bedriftene betjener samtidig mye annen, norsk industri som leverandører. Alternativet ville vært sterkt redusert aktivitet. I seg selv bidrar dermed olje- og gassaktiviteten delvis til at mangfoldet innen industrien opprettholdes.
Eksport og kronekurs
For første gang i fjor gikk mindre enn 70 prosent av industriens eksport til Europa. Industriens ambisjoner for i år og neste år er å vri mer av salget over på vekstarenaer andre steder i verden.
Kronekursen målt med Norges Banks gjennomsnittsvaluta «I-44», er i januar 2013 på sitt sterkeste siden Kåre Willoch var statsminister på 1980-tallet. Dette er en svært alvorlig utfordring for norsk, internasjonalt konkurranseutsatt industri som siden årtusenskiftet dessuten har fått merkostnader i norsk arbeidsmarked på 1-2 prosentpoeng hvert år.
Industribedriftene er profesjonelle på valutasikring, men valutainstrumentene gir kun bedriftene mer tid til omstilling hvis kronekursen styrker seg kontinuerlig. Varig redusert valutaeksponering oppnås kun ved å legge mer verdiskaping til utlandet.
– De bedriftene som makter alle merkostnadene, er opptatt av å gå videre med teknologiutvikling, spesialisering og automatisering for å overleve i et stadig dyrere høykostsamfunn. Det er viktig at politiske rammebetingelser bygger opp under industriens egen krevende strategi for å kunne videreutvikle seg med Norge som basis, uttaler ledelsen i Norsk Industri i rapporten.
Teknologiutvikling krever langt sterkere innsats på næringsrettet FoU og teknologibasert utdanningskapasitet enn vi har sett de siste årene.
Rammebetingelser med tillit
Satsing på investeringer i nye anlegg og mer automatiserte prosesser kommer delvis på basis av troen på egen konkurranseposisjon, men Norge bør bygge opp under dette med rammebetingelser som gir tillit. Avskrivingssatsen på maskiner i industrien er særnorsk lav, uten saklig begrunnelse annet enn at dette nivået var passende for drøyt tjue år siden. Flere kommuner har snikinnført særnorsk beskatning av maskinene i industrien innenfor den kommunale eiendomsskatten. Noen kvotepliktige bedrifter beskattes særnorsk. Og den særnorske formuesskatten bidrar til ekstra skattlegging av norsk nærhetseierskap.
I sum er det for store forskjeller i rammebetingelsene for investering i norsk industri sammenlignet med tilsvarende investering i for eksempel svensk industri.
Statnetts massive investeringsplaner vil gi økte kostnader, som fordeles på brukere. Avhengig av hvordan dette innrettes, vil dette kunne virke dempende for investeringsmulighetene i noen industribransjer.
Konsekvenser for lønnsoppgjøret
Norsk Industri kommer også inn på kommende lønnsoppgjør og uttaler at tilgjengelig statistikk per januar 2013 mer enn indikerer at frontfaget i 2012 leverte varene, men det gjorde ikke Staten som etterfølger. Rapporten viser at nær 60 prosent av bedriftene utenom oljeklyngen svarte at lønnsoppgjøret i offentlig sektor var tema i de lokale forhandlingene i etterkant. Dette er alvorlig, og spiralen må brytes i år. – Lønnsstatistikken fra fjoråret må derfor få konsekvenser for lønnsoppgjøret i år, avslutter ledelsen i Norsk Industri i sine kommentarer til Konjunkturrapporten 2013.