Ressurseffektiv resirkulering av plast- og tekstilavfall skriker etter nordisk harmonisering
På den nylig avholdte Workshop’en i Oslo, om innsamling og gjenvinning av plast- og tekstilfraksjoner initiert av Nordisk Ministerråd, ble interessante prosjektforslag unnfanget. Nå er det å håpe at nordiske ministre også er lydhøre til hva plastfolket foreslår – etter at de samme politikerne har åpnet pengesekken for nye løsninger...
1. Videreutvikle systemer for plastavfall fra husholdninger og annet forbruksavfall I løpet av de siste 15 årene er det oppnådd svært gode resultater for gjenvinning av plastemballasje. I flere nordiske land er det utviklet effektiv infrastruktur for innsamling, sortering og gjenvinning av plastemballasje fra husholdningene. Basert på benchmarking av erfaringene og nye mulige sorteringsløsninger samt fremtidige potensialer for økt gjenvinning av plastavfall fra husholdningene og annet forbruksavfall, bør vi utvikle retursystemene videre. Herunder utvikle sorterings- og gjenvinningsløsninger i de nordiske landene for relevante typer plastavfall fra denne sektoren. De nordiske landene bør gå sammen om arbeidet for å finne helhetlige løsninger, større volumer gir dessuten grunnlag for mer verdiskapning i Norden!
2. Optimalisering av den nordiske verdikjeden
En optimalisering av verdikjeden skal føre til mer effektiv materialgjenvinning av plastavfall og bedre kvaliteten på strømmene. En optimalisering av verdikjeden kan være basert på en vurdering av behov og krav til hver enkelt operatør langs kjeden, les; produktdesignere, plastbearbeidere, sluttbrukere/avfallsbesittere, innsamlere, sorterere, transportører, gjenvinnere og andre aktører i sluttmarkedet. Muligens kan et slikt prosjekt spisses mot en spesiell verdikjede, for eksempel for bygg/anlegg/riving.
3. Utvikle bedre løsninger/bruk av sorteringsteknologi
Flere plastprodukter fra husholdningene leveres i dag til gjenvinning på gjenvinningsstasjoner i Norden. Basert på erfaringene fra Stockholm (og andre), bør tilsvarende systemer utvikles og samordnes i hele Norden. Det for å øke gjenvinningsgraden av plast på kommunale gjenvinningsstasjoner – gjerne også hos private aktører og produsenter.
4. Harmonisering av nordisk regelverk og planer
Ulike regelverk i Norden anses som barrierer for resirkulering, og også som en barriere for rettferdig konkurranse innen én region. Som eksempel ble trukket fram regelverket som er knyttet til farlige stoffer, som kobberforbindelser og bromerte flammehemmere. Daglig leder i Nofir, Øistein Aleksandersen, var klokkeklar da han trakk fram norske forskrifter for behandling av kobberimpregnerte nøter fra oppdrettsnæringen. Når nøtene byttes ut er de fullstendig utvasket for kobberforbindelser. Men norske regler vanskeliggjør gjenvinning og transport til nabolandene fordi noen i Norge har klart å klassifisere produktene som farlig avfall. Nå kan de ikke bringes over grensen til nabolandene, der plasten lovlig kan gjenvinnes. I stedet hoper nøtene seg opp og innsamlingen stanser. En harmonisering av regelverket og praksisen, ikke minst kommunikasjonen mellom nære naboland, mellom nye produkter og resirkulerte materialer/produkter er nødvendig. Muligens kan et slikt prosjekt spisses mot en spesiell verdikjede, f.eks oppdrett/fiskeri, WEEE, ELV(brukte kjøretøy) eller kompositter.
5. Studere alternative gjenvinningsmetoder for plastavfall/kjemisk gjenvinning
Plastprodukter er ofte komplekse, og vil trolig bli enda mer kompliserte i fremtiden, bl.a. pga bruken av nanopartikler. Dette er en utfordring for både sortering og gjenvinning. I tillegg til mekanisk gjenvinning, bør også andre kjemiske resirkuleringsmetoder undersøkes for hele det nordiske markedet. Herunder må miljøkonsekvenser (LCA), der plastavfall inneholder farlige stoffer, vurderes. Muligens kan et slikt prosjekt spisses mot en spesiell verdikjede, f.eks ELV.
6. Utvikle ordninger for produsentansvar for ulike typer plastprodukter
På Island har fiskerinæringen selv klart å utvikle og oppnå gode resultater på materialgjenvinning av plastprodukter og garn basert på et opplegg og avtale om produsentansvar. Tilsvarende systemer kan utvikles i hele Norden, både for fiskeutstyr og andre plastapplikasjoner. Ordningene kan være nasjonale, nordiske eller europeiske. (Som eksempel ble "Recovinyl"-systemet for stivt PVC-avfall trukket fram. Det er et felles europeisk system for en god returordning). Muligens kan et slikt prosjekt spisses mot oppdrett/fiskeri, fritidsbåter/kompositter, møbler eller tepper.
7. Stimulere til økt materialgjenvinning av plast ved å gjøre gjenvinningen mer lønnsom i forhold til annen avfallsbehandling
Det er vanskelig å utvikle nye ordninger for materialgjenvinning når volumene er begrensete, prisene er varierende og annet behandlingstilbud for avfallet er mer attraktivt. (Eksempel: Avgifter på forbrenning har i noen land blitt redusert og til dels fjernet. Samtidig er mottaksgebyret for avfall levert til slike anlegg i Nord-Europa gått ned som følge av overkapasitet. Forbrenningsalternativet synes dermed å bli mer og mer attraktivt for alt avfall, inkludert plast. Regler knyttet til deponering er fortsatt forskjellig innenfor regionen). En benchmarking av relevante virkemidler brukt i andre land for å stimulere materialgjenvinning av plastavfall kan være en nyttig øvelse i et slikt prosjekt.
Prosjektet i regi av Nordisk Ministerråd skal nå vurdere økonomien i materialgjenvinning av plastavfall og vurdere mulige virkemidler for å gjøre plastgjenvinning mer lønnsomt og samtidig øke volumene. Hva, kjære politikere, hva med å gi Norden et konkurransemessig fortrinn gjennom harmonisering og samarbeid? Bra jobbet, Peter Sundt og Co.! Dette kan være starten på et nytt, nordisk samarbeid! Asle Isaksen, asle@plastforum.no