Gjenvinningsrekord for emballasje
Tall fra Grønt Punkt Norge viser at 2011 ble et rekordår for gjenvinning av brukt kartong og plast. Nesten 100 000 tonn av den brukte emballasjen ble til nye plast- og kartongprodukter i fjor. 39,8 prosent av all plastemballasje ble materialgjenvunnet.
Gjenvinning av brukt emballasje øker jevnt og trutt og hele landet skal nå ha æren for at det settes stadig nye rekorder. Adm. direktør i Grønt Punkt Norge, Jaana Røine, ser den nye rekorden også i større perspektiv og trekker fram de positive virkningene innsamlingen har for klimaet. Hun trekker fram at for hver kilo plast som gjenvinnes, spares to kilo råolje. – Vi er nå enda et skritt nærmere full oppslutning om denne viktige dugnadsinnsatsen, sier Jaana Røine. Tallene i rapporten fra Grønt Punkt er nå gitt videre til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
Bedre enn målet
Gjenvinning av plastemballasje i Norge er i internasjonal tet og dessuten foran de nasjonale målene vi har satt som mål for miljøsatsingen. I 2011 ble altså 39,8 prosent av all plastemballasje på det norske markedet materialgjenvunnet – langt over EUs mål på 22,5 prosent. I mange land samles det kun inn drikkeflasker og annen hardplast fra husholdningene. Her i landet kan husholdningene levere all brukt plastemballasje til gjenvinning. – Norge ligger i verdenstoppen på plastgjenvinning. Stadig flere kommuner tilrettelegger for plastinnsamling, flere og flere forbrukere bidrar og gjenvinningsgraden har økt betraktelig. Alt dette gjør at vi de tre siste årene nesten har doblet miljøgevinsten gjennom plastemballasje som er samlet inn fra husholdninger, sier Røine.
Gode vaner
De gode vanene viser seg også i de høye tallene på innsamling av melk-, juice- og alle andre drikkekartonger. 53,7 prosent av dem ble i fjor til nye papirprodukter. Det er også ny rekord. Også for emballasjekartong ble det satt ny rekord med 47,9 prosent materialgjenvinning i fjor. – Myndighetenes mål om at halvparten av cornflakes-, pizza- og liknende esker skal gjenvinnes er absolutt innen rekkevidde, mener Røine.
Vinninga opp i spinninga?
Kildesortert plastemballasje fra norske husholdninger blir sendt til Sverige og Tyskland for sortering før den selges videre til gjenvinning. Utsorterte, norske drikkekartonger gjenvinnes i Sverige. – Mange er redde for at miljønytten forsvinner i utslipp fra transport, men det trenger vi ikke frykte, sier Røine. Hun forklarer at svært mye av transporten foregår med tog. Kartongene går ofte med containere som ellers ville blitt fraktet tomme, som for eksempel har blitt brukt til å frakte Ikea-varer fra Sverige til Norge. I alt er belastningen fra frakt svært liten i forhold til det som spares på mindre uttak av nye råvarer, som nå erstattes av gjenvunnet materiale.
(Pressenytt)
