5. mai er det Strandryddedagen
Store mengder plast er på avveie i havet – et globalt kjempeproblem. Funnene på Strandryddedagen i fjor forteller om enorme mengder plast. Plastics Europe og andre, internasjonale plastorganisasjoner har tatt tak i problemet. Her i Norge kan vi, inntil vi som bransje engasjerer oss sterkere, starte med å være med i dugnaden. Møt opp på Strandryddedagen 5. mai – den pågår over hele landet. Noen steder starter aksjonen 4. mai.
Tauverk, garnrester, plastflasker og -gjenstander av alle typer og lengder utgjør en stor del av det en finner på strendene. Her fra Sandøya i Nord-Norge. Foto: Bo Eide
– Strandryddedagen i fjor var veldig vellykket og flere tusen var ute og ryddet strender. I år skal vi få med enda flere! håper Emily. Skaper negativt omdømme Pressen boltrer seg ofte i avfallsproblematikken – i alt som skylles opp i fjæresteinene. Og kritikken rammer, ikke uventet, plastprodukter. I så måte bidrar neppe Strandryddedagen til å styrke plastenes omdømme. Derfor er det også så viktig at VI tar tak i dette. Funnene dokumenterer at en majoritet av innsamlet søppel i fjæresteinene er av plast. Funnene kan ikke bortforklares og plasten brytes dessuten veldig, veldig langsomt ned. Dårlig søppelhåndtering og… Det er ikke plastbearbeidere eller produsenter som forurenser. Mengdene plastavfall i havet stammer i stor grad fra landdeponier, der vind, flom og andre forhold fører søppelet til havs. Det skaper problemer for mennesker, men særlig for dyr. Det er derfor viktig å ha holdninger til hva vi gjør med avfallet vårt. Funnene i fjæra er ofte kommet fra andre steder på kloden. I fjor ble avfallet man fant i Norge sporet tilbake til 16 forskjellige nasjoner. Mest kom drivende fra Europa; Russland, Finland, Storbritannia og Norge. Det at landdeponier er i ferd med å bli borte i de fleste, industrialiserte land er viktig og kan bidra til nedgang i søppel på avveie. Det er ikke tilfelle i utviklingslandene. Videre er det viktig hva fiskeriene og oppdrettsnæringen gjør med garn, blåser, mærer og annet som er utrangert eller som har skader. De tusenvis av kannene og flaskene som blir funnet, hvor stammer de fra? Noen har vært fylt med drivstoff eller smøremidler, andre er kastet over ripa da Solo-flasken var tom. Også Zalo-flasker dominerer i avfallshaugene. Zaloen har tydeligvis bidratt til at noe er skinnende rent ett sted, men står for forsøpling et annet sted. Holdningsskapende arbeid er dermed et hovedstikkord. Noe positivt det triste? Det er lite hyggelig å høre om døde sjøfugl som har spist seg «mett» på plastfolie. Eller det skremmende i at plast i de minste fraksjonene spises av lavstående dyr og tas opp i næringskjeden. Som nevnt har organisasjonene ute i Europa og verden tatt tak i dette. PlasticsEurope og European Plastic Films har engasjert seg sammen med andre, internasjonale organisasjoner. Sammen forsøker de å skape verdensomspennende tiltak, regler og lovgivning som skal redusere plast på avveie. Informasjons- og holdningsskapende tiltak er også inkludert. Under Polymerdagene 2011 og på etterfølgende Hold Norge Rent-konferansen 2012 uttalte Bjørn Arild Hoem fra European Plastic Films at det jobbes for forbud mot landdeponier i hele Europa. – Brukte plastprodukter er en ressurs som ikke skal havne på deponi, men må material- eller energigjenvinnes, sa Hoem bl.a. Vi krysser fingrene for Strandryddedagen 2012 skal bli en massemønstring av dimensjoner. Så håper vi at innsatsen og informasjonen før og etter slike aksjoner bærer frukter og bidrar til å skape riktige holdninger. Problemet angår deg og meg. Det gjelder i høyeste grad også profesjonelle aktører som lever av livet i havet. Vi oppfordrer på ny de mange plastorganisasjonene i lille Norge til å gå i tenkeboksen og finne ut hva de kan bidra med. Proaktive er det mange som mener organisasjonene ikke er. Og det er de vitterlig ikke! Asle Isaksen, asle@plastforum.no