Italiensk forbud mot plastposer
Som vel mange også her hjemme har fått med seg innførte Italia forbud mot bruk av "ikke-nedbrytbare" plastposer fra 1. januar 2011. EuPC – den europeiske organisasjonen for plastbearbeidere er forbannet og har synspunkter på forbudet…
Lovstridig? EuPC hevder i sin kommentar til det italienske lovforslaget at det viser at den italienske regjeringen handler i strid med EUs regelverk, og spesielt når det gjelder emballasjedirektivet (1994/62/EC). – Det er ingen tilstrekkelig vitenskapelig begrunnelse bak den italienske lovgivningen, hevder Alexandre Dangis, administrerende direktør EuPC.
Han mener initiativet fra den italienske regjeringen er basert på et korttenkt syn som verken tar hensyn til eksistensen av EUs regelverk eller på det faktum at tradisjonell plastemballasje er resirkulerbar eller den kan brukes om og om igjen.
– Vi har lagt inn en klage mot det italienske forbudet til Europakommisjonen. Vi skal gjøre alt for å utfordre den italienske loven fra et juridisk synspunkt, fortsetter Dangis.
EuPC skriver videre at organisasjonen på det sterkeste vil prioritere denne saken og advarer mot slik overtredelse av emballasjedirektivet og mot plastemballasje i særdelsehet. Organisasjonen er også alvorlig bekymret for slike angrep på en avansert industri. EU-kommisjonen sies å etterforske saken.
Spørsmålene som reiser seg er flere; er dette et politisk utspill fra Berlusconi og den italienske regjeringen til lettvint å skaffe seg noen eventuelle tilhengere, hvor sterkt har bioplastprodusenten Novamont påvirket byråkratene for kun å tillate bionedbrytbare poser og vil dette gi automatisk smitteeffekt slik at andre nasjoner blindt følger Italia? Dessuten; vil vår egen miljøvernminister Erik Solheim, ta opp igjen saken etter at den for et par år siden ble lagt bort da det viste seg at plastbæreposer var det beste, sett under ett? Allerede i morgen, tirsdag 11. januar, er Erik Solheim foredragsholder og prisutdeler på konferansen ”Hold Norge Rent”. Så får vi der kanskje de første signalene fra ham? Hva med å ha hatt en mer proaktiv plastbransje i Europa – inkludert Norge? Det blir for dumt å være harm når en sak er tapt hvis man ikke har gjort tilstrekkelig eller nok arbeid i forkant for å forsøke å vinne den. La oss likevel være enige om i hvert fall et par ting; plastposer slengende eller flytende i naturen er en uting, og; antallet plastposer vi drar med oss hjem fra super’n kunne med litt omtanke vært langt mindre. For øvrig er plastsøppel i verdenshavene trolig et samlet større problem for plast som materiale og for oss som bransje enn den spesifikke plastposedebatten. Mer om forsøplingsproblematikk i kommende utgave av Plastforum. Asle Isaksen