«Plastgjenvinning er miljøvennlig»
Det har skapt overskrifter og debatt at forskningsleder i Statistisk sentralbyrå, Annegrete Bruvoll, med brask og bram nylig proklamerte at det var helt bortkastet å sortere plast, og at det like godt kunne brennes. I dag går Grønt Punkt Norge ut og redegjør for hvorfor det er viktig at plastemballasje materialgjenvinnes; nemlig å utnytte ikke-fornybare ressurser optimalt samt redusere klimautslippene.
Å innsamle og gjenvinne plastemballasje er både å vise samfunns- og miljøansvar, sier Grønt Punkt Norge.
Utslippene går ned fordi det kreves langt mindre energi å materialgjenvinne plast enn å produsere jomfruelig plast fra olje eller gass. I tillegg bidrar gode gjenvinningssystemer til at avfall ikke havner på avveie. Grønt Punkt informerer om at det går med ca to kilo olje til å lage en kilo plast. – Med tanke på at ca 6 prosent av verdens olje- og gassproduksjon går med til plastproduksjon er nok de fleste enige i at det er lurt både økonomisk og miljømessig å gjenvinne plast. Man bør tenke globalt og handle lokalt. Dermed er ikke uttalt at all plast er like velegnet for materialgjenvinning, sies det i en pressemelding fra Grønt Punkt. Derfor har også myndighetene satt opp separate mål for henholdsvis material- og energigjenvinning.
Plastemballasjen som kildesorteres i Norge kommer enten fra næringsliv eller husholdninger. En god del av den plastemballasjen som samles inn fra næringslivet er nå så verdifull at den kan selges med en positiv verdi. Når det gjelder plastemballasje fra husholdningene er det litt mer komplisert siden man da samler inn alle typer plastemballasje sammen (bortsett fra panteflasker). Dette betyr at plastemballasjen må sorteres i forskjellige kvaliteter før den gjenvinnes. Dette fordyrer prosessen og det kommer til å ta litt tid før denne plastfraksjonen får en positiv verdi.
I 2009 ble over 30 prosent av plastemballasjen som brukes i Norge materialgjenvunnet, noe som er over det nasjonale målet. Siden sommeren 2009 har det vært deponiforbud for organisk avfall. Det har betydd at også svært lite plastemballasje nå havner på deponi. Dette betyr at plastemballasje enten materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Så det er altså disse to behandlingsalternativene som må sammenlignes.
I 2007 utførte Østfoldforskning AS en LCA (livssyklus)-analyse for plastemballasje der de dokumenterte at materialgjenvinning av plastemballasje er det miljømessige klart beste alternativet, også når transport av plastemballasjen er medtatt i analysen. For hvert tonn plastemballasje som materialgjenvinnes spares ca. 840 kg CO2-ekvivalenter. Dokumentasjonen er helt i tråd med andre internasjonale studier. Energiutnyttelse fører på den annen side til økte utslipp.
– Selv om enkelte samfunnsøkonomer mener det er lite fruktbart å håndtere avfallet på en miljøvennlig måte akter Grønt Punkt Norge å fortsette med å velge løsninger for gjenvinning av plastemballasje som er til beste for miljøet. For oss er dette samfunnsansvar i praksis, sies det avslutningsvis i pressemeldingen. Asle Isaksen