Bayer MaterialScience åpnet karbonnanorør pilotanlegg
Etter investeringer på rundt 22 millioner euro åpnet Bayer MaterialScience 29. januar sitt nye pilotanlegg for produksjon av karbonnanorør (CNT) ved Chempark i Leverkusen. Anlegget, som er den største i sitt slag i verden, har en årlig kapasitet på 200 tonn.
Pilotanlegget startes, fra venstre: Dr. Steffen Kühling, Dr. Joachim Wolff, Patrick Thomas, Dr. Tony Van Osselaer, Dr. Ernst Grigat, Dr. Hans-Wilhelm Engels. Foto: Bayer MaterialScience.
– Under de rette forholdene, vil vi de neste årene altså se at bruk av nanoteknologi blir en mektig bransje i Tyskland og i andre land. Mange bransjer vil tilby attraktive jobbmuligheter, innovative produkter og svært konkurransedyktige løsninger, tror Kühling.
Siden 2007 har Bayer MaterialScience drevet et pilotanlegg, med årlig kapasitet på 60 tonn, i Laufenburg i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Med industrikonsentrasjonen rundt Köln, og i hele regionen Nordrhein-Westfalen, er også arbeidet med utvikling og bruk av nanoteknologi blant verdens ledende. Her har tyskerne en fremragende infrastruktur, enkel tilgang til råstoff og strømforsyning, avansert teknologi for avfallshåndtering og ikke minst; en høyt kvalifisert arbeidsstyrke. Ved å åpne det nye anlegget øker Bayer MaterialScience denne konsentrasjonen.
I en pressemelding i anledning åpningen sies det at Bayer MaterialScience er ett av de få selskapene i verden som er i stand til å drive industriell produksjon av CNT med så gjennomgående, høy kvalitet. Baytubes beskrives som en svært nyskapende modifikasjon av karbon. Karbonnanorørene kan brukes som additiver til polymermatriser (både termo- og herdeplaster) eller metallsystemer, til coating, maling etc. Slitestyrken kan bli formidabel. De kan også brukes som modifiserende tilsetninger for å forbedre mekanisk styrke, gi elektriske egenskaper mm. I norsk sammenheng har vi jo allerede et godt eksempel fra bedriften Re-Turn AS som bl.a. tilbyr bunnstoff og skipscoatinger som reduserer motstanden mellom skroget og vannet, noe som gir betydelig reduksjon av drivstofforbruket. Andre lovende bruksområder for karbonnanorør er rotorblader på vindmøller, sportsutstyr som ski, hockeykøller og surfebrett.
– Nanoteknologi kan brukes nesten over alt og vil ventelig spille en viktig rolle i en rekke ulike bransjer og områder. Den potensielle bruken i alt fra industriell produksjon til energiforsyning og lagring av informasjonsteknologi til intelligente overflater, forklarer Joachim Wolff. Han trekker også fram noen områder innen medisin, både i diagnose og i terapi, som vil kunne bety banebrytende endringer i menneskers livsmuligheter.
(Bearbeidet av Asle Isaksen)