Sprøytestøpere har for dårlig inntjening!
Når Plastforum i juni-utgaven skriver at fortjenesten for norske sprøytestøpere viser negativ utvikling, er nok dette et beklagelig faktum. Sprøytestøperne har lenge vært en stor og til dels dominerende gruppe i plast-Norge. Dette undergraves av dårlig inntjening, tidvis også av dumpingprising.
Artikkelforfatteren, Jon Hermansen, jobber som markedssjef i Biobe AS i Fredrikstad. Han er p.t. prosjektleder for «Innovativ Sprøytestøpe Industri – ISI», og har tidligere vært prosjektleder for «Plastinnovasjon Østfold». Foto: Asle Isaksen
Norske storkunder blir færre Norske sprøytestøpebedrifter har stort sett bestått av typiske små og mellomstore bedrifter. Flere med solid familiebakgrunn, som gjerne startet med en etablering i garasjen, uthuset eller naustet i fjæresteinene. Videre har produktene vært mange og kundene stort sett norske. Noen få bedrifter var store («lokomotivene»). De hadde en mer sofistikert produkt- og kundesammensetning. Produksjon av bildeler til nabolandet var betydningsfull for flere. Man må ikke være geni for å oppfatte at det tynnes ut i rekkene av betydningsfulle, kundebedrifter i Norge. Kunder har lagt ned, eller flyttet utenlands. Ikke alle underleverandører klarer eller vil flytte etter. Produktene som skal lages blir dermed færre og konkurransen om leveransene desto hardere og tilspisset i det gjenværende, norske markedet. Et annet faktum er også at det er blitt færre sprøytestøpere. Først og fremst er det de små som er rammes og blir borte.
Materialkostnad og produktpris Prisen på materialer har endret seg i løpet av «min tid» i bransjen, men ikke mye. Inflasjonen tatt i betraktning mener jeg at den effektive kiloprisen er lavere nå enn tidligere. Materialleverandører er det heldigvis fortsatt flere av, men salget skjer nå gjennom andre firmaer og kanaler enn før. Kjøper man eksempelvis ett kilo nylon vil prisen variere ut fra kvantum og den enkeltes betingelser. Bedriftene har også forskjellig måte å beregne sine kalkyler på og prisen vil derfor variere noe fra firma til firma. Men bare noe.
Dumpingpriser På tross av dette lar jeg meg tidvis overraske, kanskje også irritere, over at enkelte bedrifter går ut i markedet med utrolig lave produktpriser. Priser der materialandelen på produktet kanskje utgjør opp mot 80 prosent og som i tillegg ikke byr på store volumer eller noen kjempeomsetning. Konkurranse er bra og viktig – det er alle enige om. Men; tjener denne typen underprising bransjen som en helhet? Kan vi utvikle oss som bransje når vi ikke tjener penger? Selvfølgelig ikke. Jeg er klar over at jeg her beveger meg på farlig territorium, men mener spørsmål og påstander er relevante. En fullstendig analyse av bransjens dårlige inntjening er det dog ikke. Det faktum at vi konkurrerer ikke bare med hverandre, men med produsenter i andre land, skal og må vi forholde oss til.
Teknologi og innovasjonsevne I min tid som prosjektleder for Plastinnovasjon Østfold diskutertes flittig emner som teknologiløft, innovasjon og samarbeid. For enkelte bedrifter var dette avgjort interessant, for andre satt det lengre inne. Det er likevel betegnende at bedrifter som satser nettopp på teknologi, på innovasjon og på samarbeid er de som gjør det best. Tar vi for oss Arena-programmet (som ofte omfatter regionalt samarbeid) som en helhet, der altså flere bransjer enn plast tas med, er resultatet det samme: De som gjør det best (også økonomisk) er de som samarbeider mest. Den enkelte blir som regel ikke bedre av at det går dårlig med konkurrenten, snarere tvert om. Et større innovativt miljø (plastbransje) vil som helhet skape vekst.
Stå sammen! Det finnes mange dyktige sprøytestøpere i Norge som bedriver produksjon av kompliserte produkter og i avanserte materialer. Vi har også et svært kompetent miljø innen FoU. Dette må og skal vi utnytte i større grad enn i dag. For å heve gjensidig kompetanse og konkurransekraft på vår arena, er FoU-prosjekter som ISI og andre særs verdifulle. Ved å satse og styrke hverandre gjennom kompetanseoverføringer er det større sannsynlighet for utvikling av mer innovative produkter. Det bør selge bedre enn lave priser alene! Kompetanse vil bli enda mer viktig fremover. Spørsmålet er om flere er enige i ovennevnte og at vi gjør løftene sammen? For vi vil da ikke at vår dominans som innovativ kraft i norsk plastbransje gradvis svekkes? Jon Hermansen