Massiv støtte til Plastal Raufoss
Plastal AS på Raufoss, med nær 200 arbeidsplasser, oppleves som et nasjonalt lokomotiv når det gjelder teknologi innen sprøytestøpefaget. Etter konkursen i morselskapet hersker uttrygghet omkring selskapets videre skjebne. Men; en massive støtte fra norsk plastbransje varmer samtlige ansatte og kan være viktige bidrag i en restruktureringsfase og en videre drift.
Det er en flott virksomhet som er bygd opp på Raufoss. Her gir Margrethe Skattum (midt i bildet) en orientering under omvisningen på støtfangerfabrikken etter Polymerdagene 2008. Foto: Asle Isaksen
Samtaler med Volvo PV For Raufoss-miljøet, som i Plastalgruppen også utgjør ett av fire utviklingssentra, har Volvo Personvagnar vært den dominerende kunden. Bedriften har hatt to hovedområder som er skjøttet vel, nemlig reservedelsproduksjon samt utviklingsaktiviteter. Sistnevnte har vært knyttet til fremtidige Volvo-modeller og løsninger, bl.a. hva angår overflate- og lakkeringsproblematikk, prosjekter knyttet til absorberende karosserisoner, påkjørsler og personsikkerhet og mye mer. Det opplyses fra Raufoss at det er samtaler i gang med Volvo om fremtiden, men hva dette innebærer er det i dag ingen som vil si noe om og heller ingen som vet utfallet av. Samtidig er ledelsen på Raufoss i intense drøftelser med Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, norske banker og myndigheter om midlertidig løsninger og finansiering for fortsatt drift.
Lokomotiv Fra norsk sprøytestøpemiljø er det i gangsatt en «bevegelse» som skal bidra til at miljøet på Raufoss kan bestå. En lang rekke bedrifter og enkeltpersoner har sendt inn støtteerklæringer som bedriftens representanter tar med seg innholdet i i samtalene som nå føres. Flere fremhever at Plastal Raufoss gjennom en årrekke har vært et lokomotiv i norsk plastindustri og særlig innen sprøytestøping. Dette inkluderer solid og tung kunnskap for videreutvikling av både overflate-, materialkunnskap og maskinteknologi. Ikke minst er bedriften ett av landets fremste miljøer innen flytsimulering og styrkeberegning. Det fremheves også at Plastal de siste årene har ledet et FoU-prosjekt kalt «Innovativ sprøytestøpeindustri» der andre, norske sprøytestøpebedrifter er deltakere. Flere av dem som har gitt bedriften støtte hevder, og med rette, at sprøytestøpemiljøet i Norge vil miste en viktig drivkraft hvis Plastal-miljøet skulle forsvinne. Slik uttrykker produksjonssjef Monica Pettersen i Biobe AS viktigheten: – Plastbransjen i Norge er liten og sårbar når man tenker internasjonalt. Situasjon blir betydelig forverret ved at én av Norges største plastprodusenter med tilhørende FoU-avdeling nå er rammet av finansuroen og krisen i internasjonale bilindustri. Det må finnes en løsning som kan sikre videre produksjon og ikke minst fortsatt FoU-virksomhet på Raufoss, sier hun. Monica Pettersen følges opp av Kai Roger Bjørdal i Pla-Mek AS: – Vi kjenner Plastal AS personlig, gjennom faglige og sosiale treff, og ved besøk i fabrikken på Raufoss. Bedriften har vist at det i høykostlandet Norge går an å produsere små serier på utstyr som krever omstilling. Med god struktur og en imponerende tilrettelegging har Plastal lykkes med dette.
Sentral også i nærmiljøet At sprøytestøpeindustrien vil slåss for Plastals eksistens, er uomtvistelig. Men også i nærmiljøet hersker det uro med tanke på fremtiden. Ragnar Thorvaldsen, som er sekretær for Plastnett Innlandet, forteller at takket være Plastal er det etablert en Catia V5-lab. på Høgskolen i Gjøvik. Her undervises det for studenter ved skolen, men også for bedrifter i regionen som benytter konstruksjonsprogrammet Catia. Plastal har videre bidratt til byggingen av en våtlakkboks ved Lena videregående skole. Denne er av samme fabrikat som Plastal selv har og bedriften har inngått en felles serviceavtale med leverandøren. – I denne moderne lakkboksen får karosserielever og ansatte i industrien i regionen opplæring. I tillegg kan Plastal bruke boksen som testboks for vedheftprøver m.m. Ikke minst bidrar Plastal til at det er kjørt i gang et bedriftsnettverk i Hedmark og Oppland etter modell av TotAl-gruppen. Plastnett Innlandet mener at Plastals kompetanse er svært viktig å beholde i regionen, påpeker Ragnar Thorvaldsen.
Takker bransjen Margrethe Skattum, som er gruppeleder for det som i Plastal-miljøet kalles Material Engineering, sier til Plastforum at alle i Plastal Raufoss setter veldig stor pris på den støtten som nå kommer fra bransjen. Hun retter dermed en takk til alle som har engasjert seg. – Vi bruker støtten for alt det er verdt inn mot departementer, Forskningsrådet osv., sier Margrethe Skattum.
Det er altså ingen tvil om at Plastal Raufoss er anerkjent og blir satt pris på. Bedriften har vært en foregangsbedrift når det gjelder nytenking, i det å ta i bruk ny teknologi og for å effektivisere produksjonsprosessen innen sprøytestøping. Og i det å drive kompetansespredning. Plastal Raufoss har nådd langt, men har også investert stort for å være i front. Det kan ikke understrekes kraftig nok hvor viktig det er at selskapets store kompetanse, samt investeringene som er gjort, ikke går tapt. Bedriften har i mange år vist at den leverer positive bidrag, faglig og økonomisk. Det er derfor viktig å ha i mente at den er uten skyld i konkursen som har rammet morselskapet. Nå må vi alle kjempe for at dette ledende kompetansemiljøet og støttespilleren skal forbli i vår midte. Det er derfor, som avslutning, ikke vanskelig å slutte seg til hva Per Widar Hvaal i Seplama AS konkluderer med: – Dere i Plastal har gitt inspirasjon og utfordringer til både leverandører av utstyr og til underprodusenter. Dette må IKKE opphøre nå!! Norsk plastindustri behøver slike LOKOMOTIVER og pådrivere som Plastal på Raufoss. Asle Isaksen