Forsvarer plastposer
Etter at miljøvernminister Erik Solheim gikk ut og antydet et norsk forbud mot plastposer, begynner protestene å komme. -Han viser til at lokalmyndigheter i Storbritannia har innført forbud, men han nevner ikke at debatten der har flere sider, blant annet at plastposen har gjenbruks- og gjenvinningsverdi, skriver adm.direktør Vibeke H Madsen i HSH i en artikkel i VG 18. mai.
2
Bilder
I Norge er gjenvinningen høy: 86 prosent av all husholdningsplast gjenvinnes og brukes enten til energi eller produksjon av nye varer. Illustrasjonsfoto: Resirk.
-Når alt kommer til alt kan det være at plastposen faktisk er det mest miljøvennlige alternativet sett i et livsløpsperspektiv, sier Madsen. I Norge har vi de beste forutsetninger for optimal gjenvinning og gjenbruk, og produksjonen har blitt mer effektiv. Kanskje den beste miljøstrategien her hjemme er å satse på plastposen fremfor å forby den? Hva risikerer vi ved et forbud?
Svensk undersøkelse I en svensk undersøkelse, utført av Høyskolen Chalmers, rangeres ulike posealternativer. Det mest miljøvennlige alternativet viste seg å være plastposer av polyetylen, dvs de posene man oftest finner i norske dagligvarebutikker. Nederst på listen kommer papirposer. Papirposer rangeres som det minst miljøvennlige alternativet fordi utslipp til luft er 10 ganger høyere enn ved produksjon av plastposer, utslipp til vann er 50 ganger høyere og de utvikler drivhusgassen metan når de havner som avfall på søppelfyllingen.
Fordelen med plastposer av polyetylen er at disse er 100 prosent gjenvinnbare. Polyetylen produseres av nafta, som er et restprodukt ved oljeraffinering (og som dermed ikke belaster oljeressursene) og egner seg godt til gjenvinning. Gjenvinning er miljøvennlig fordi det reduserer energiforbruket med 80 prosent sammenlignet med produksjon av ny plast.
Høy gjenvinning i Norge I Norge er gjenvinningen høy: 86 prosent av all husholdningsplast gjenvinnes og brukes enten til energi eller produksjon av nye varer. Dette til tross for at en stor kommune som Oslo fortsatt mangler kildesortering. De fleste kommuner har kildesortering. Oslo skal ha sitt system på plass innen 2011. Miljøverndepartementet er selv involvert i gjenvinning og har laget avtaler ed næringslivet.. På plastområdet er gjenvinningsselskapet Plastretur finansiert av næringslivet og administrert av Grønt Punkt etter avtale med Miljøverndepartementet.
Produksjonen er også blitt mer effektiv og miljøvennlig de seneste årene. Det brukes mindre innsatsvarer og mer gjenvunnet plast i polyetylenposer, samtidig som posene er sterkere enn andre plastposer og papirposer. Det innebærer ikke bare at de holder lenger, men at de også bidrar til å redusere svinn i næringslivet. Færre ødelagte varer gir mindre avfall. Bare 0,2 prosent av søppelet
Et argument som brukes mot plastposen, er at den fyller opp søppelfyllinga. Faktum er at plastposen står for 0,2 prosent av innholdet på søppelfyllinger i vestlige land. Et annet argument er at de kastes på gata. Hvorfor skal folk kaste plastposer på gata, når de kan brukes om igjen? Det er da gjenbruk som også er det vanlige. Undersøkelser viser at plastposer utgjør under én prosent av søppelet på gata.
Dette tallet burde være enda lavere. Derfor er det symbolsk viktig at plastposer har en pris. De koster som regel også en femtiøring eller en krone i butikkene hvis man kjøper dem individuelt. De mest miljø- og prisbevisste kjøper kanskje en rull, og kanskje kombinerer poser med nett. Det har vært antydet at handlenett kan erstatte plastposer, men det høres ikke veldig realistisk ut. For det første fordi det vil by på et hygieneproblem. Forbrukere vil neppe bruke samme nett til maurspray, vaskepulver og brød. Man må i så fall ha flere nett, og de må rengjøres. For det andre har plastposen flere funksjoner og gjenbruksmuligheter. Men en kombinasjon av plastposer og nett vil kunne være både praktikabelt og en god miljøløsning.
Debatten om plastposer kan med fordel nyanseres. Et forbud mot plastposer kan utløse nye og mer alvorlige miljøproblemer. Kanskje den beste miljøstrategien snarere er å satse på de mest miljøvennlige posene – og på optimal gjenbruk og gjenvinning. Eller hva, Solheim, spør Vibeke H. Madsen?