Arwis PVD-anlegg til Göteborg
Plastal og Arwi har i noen år forsket og eksperimentert med PVD-teknologien (Physical Vapour Deposition). Nå skal de bygge det nye produksjonsanlegget og sammen med en europeisk OEM er det besluttet å erstatte krombelegg med PVD i en detalj for et kommende bilprosjekt.
– Vi tror på denne teknologien. Delvis av miljømessige årsaker, men også fordi det er en kommende lovgivning som sannsynligvis vil forby krom på lengre sikt, sier Martin Gerhauser, salgsansvarlig hos Plastal Industri AB.
– At Plastal velger å legge PVD-fabrikken til sin eksisterende produksjon i Arendal i Göteborg, har flere fordeler, sier Gerhauser. Blant annet vil logistikken bli bedre.
I løpet av våren 2019 flyttes PVD-kammeret, som nå befinner seg på Raufoss, til Göteborg. Et helt nytt og skalerbart lakkeringsanlegg vil samtidig bli bygget i tilknytning til anlegget for å håndtere gjenstander opp til 180 centimeters lengde. Produksjonsanlegget blir på 800 kvadratmeter. Anlegget vil være klar for produksjon i andre halvdel av 2019.
– Med denne teknologien i huset ønsker vi å vise at vi jobber med et bærekraftig industrielt konsept, sier Björn Mannerfelt, FoU-leder hos Plastal Industri AB.
Den første som vil delta i denne teknologien er en europeisk OEM. Det er en eksisterende kunde som valgte å gå fra en krommet til en PVD-detalj. Produktet, en trimlist bak på bilen, vil bli produsert i ca. 10.000 eksemplarer per år, til et kjøretøy med høyt utstyrsnivå.
– Vi ser på denne første avtalen som et pilotprosjekt, selv om det er en serieordre, sier Martin Gerhauser.
Björn Mannerfelt mener Arwis PVD-teknologi er moden. Nå skal Plastal industrialisere den og øke produksjonen.
– Det pågår allerede diskusjoner med andre store bilprodusenter, som viser en klar interesse for å bytte til PVD, legger Gerhauser til.
Det er store fordeler, ifølge Björn Mannerfelt, å bruke PVD som beleggteknologi, i stedet for krom. PVD er mer miljøvennlig, bl.a. fordi det bare er den synlige overflaten som må belegges. Teknologien gir også større designfrihet og er radartransparent. Overflaten på belegget er absolutt mykere enn krom da den bygger på et lakksystem. Men Bjørn Mannerfelt mener den er tilstrekkelig hard og oppfyller kravspesifikasjonene som flere OEM’er har spesifisert.
– Klarlakkslaget som legges utenpå metallbelegget kan repareres om det blir en ripe i det. På en kromdetalj går ikke det, da må delen erstattes med en ny, sier han.
Er PVD-teknologien dyrere, spør Plastforum? Martin Gerhauser rister på hodet og mener den er konkurransedyktig. I noen tilfeller kan teknologien være billigere, noen ganger dyrere.
– Det dreier seg mye om detaljens størrelse og utseende, sier han.
Plastal vil bygge et PVD-anlegg beregnet for utvendige deler på bilen. Det er her selskapet ser det store markedet. På litt lengre sikt kan det være aktuelt å bygge tilsvarende anlegg andre steder i verden, avhengig av hvor kundene befinner seg. Plastals eier, kanadiske Plasman, har også vist stor interesse for å få teknologien til USA.
Plastal ser, uten tvil, PVD som en fremtidig teknologi. Ifølge Mannerfelt er det midt i blinken for fremtidens, elektriske biler. Dels fordi det gir så mange muligheter for individualisering, enn det krom kan tilby. Men også fordi belegget ikke merkbart påvirker signaler eller lys. Dette gjør PVD anvendbart også på interiørdetaljer, på dashbord eller dører, hvor man ønsker en kontinuerlig eller midlertidig belysningseffekt.
– Det er et perfekt stylingelement for å skjule utstyr og sensorer som ligger plassert på baksiden. Plastal er klar til å sette i gang. Bare fremtiden kan fortelle om markedet mener det samme, avslutter Björn Mannerfelt.