Ny teknologi og fortsatt vekst i havbruk
– Etter fire år på rad med tosifret omsetningsvekst så måtte bransjen nøye seg med en total vekst på 4,5 prosent i 2017, ikke overraskende siden både produksjonsvolum og laksepriser var på noenlunde samme nivå som året før. Likevel består bare to prosent av det globale sjømatmarkedet av ørret og laks, så det bør fremdeles være gode utviklingsmuligheter for næringen, sier Eirik Moe, partner i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.
– EBITDA-marginen var på nivå med året før, i gjennomsnitt på 14,9 prosent. Så rekordåret opprettholdes, noe som selvsagt er veldig bra, men analysen viser at bransjen nå beveger seg sidelangs snarere enn å fortsette oppover, sier Moe.
«The Norwegian Aquaculture Analysis» er EYs tredje årlige rapport om den samlede norske havbruksnæringen. Den kvantifiserer størrelse og utvikling for hele denne dynamiske næringen. Næringen består av selskaper som dekker ulike faser i verdikjeden; tekniske løsninger, bioteknologi, produksjon, distribusjon og foredling. I alt omfattes ca. 700 norskbaserte selskaper med over halve omsetningen i denne bransjen av analysen.
– Om man skal se etter merkbare skift vil jeg si at investeringsviljen i utprøving av ny teknologi og nye produksjonsmetoder peker seg ut. Et av de viktigste temaene for bransjen for tiden er hvordan få til bærekraftig volumvekst. Eksempelvis er det økende interesse for landbasert oppdrett og rollen disse kan få i volumveksten fremover. Mens produksjonskostnaden i sjøbaserte anlegg fortsatt øker har teknologiutviklingen knyttet til landanlegg hatt fremskritt og bidratt til lavere kostnadsanslag her. Sammen med den nærhet landbasert oppdrett kan gi til utenlandske markeder, redusert dødelighet og mulighet for lavere transportkostnader så er det med å redusere kostnadsgapet mellom sjøbasert og landbasert oppdrett., sier Moe.
EY har identifisert at det er planlagt anlegg som vil ta kapasiteten fra ca. 22 000 tonn i 2018 til opp mot 350 000 tonn i 2022. Et slikt totalvolum utgjør ca. 13 prosent av verdensproduksjonen av laks. Dersom dette slår til så vil landbasert oppdrett etter hvert bidra til en betydelig volumøkning.
– Hele 130 000 tonn av den landbaserte kapasiteten er planlagt i Norge, noe som overrasker oss litt med tanke på at nærhet til utenlandske markeder og dermed lavere transportkostnader er vesentlig i regnestykket for slike anlegg. Årsakene virker å være en kombinasjon av nærhet til kunnskapsmiljøene i Norge, behovet for back-up med stabil vannkvalitet samt tro på videre etterspørselsvekst også i «hjemmemarkedet Europa», sier Moe.
I alt 73 prosent av norsk laks ble eksportert til EU, hårfint ned fra foregående år. Nedgangen skyldes trolig den økte lakseprisen. Volumnedgangen i EU kompenseres imidlertid av at USA og Japan hadde en kraftig økning i importen av norsk laks med henholdsvis 26 og 31 prosent.
Rapporten viser at over en tiårsperiode har bransjen tredoblet omsetningsverdien. Samtidig har kostnadsnivået i næringen også fortsatt å stige, særlig på grunn av problematikken rundt lakselus og økte fôrkostnader.
Verdiskapingen og fortjenesten i havbruk er ujevnt fordelt i de forskjellige segmentene av verdikjeden. Ikke veldig overraskende så er det lakseoppdretterne som tar du den største gevinsten, men det drypper på de fleste andre segmentene i gode tider. Selv om produksjonssegmentet er utsatt for store variasjoner i utsalgspriser og økende produksjonskostnader er dette segmentet den klart største bidragsyter til lønnsomheten i bransjen. Dette tross problemene med lakselus, bransjens totalt sett største utfordring.
Havbruksnæringen skaper verdi langs så godt som hele Norges kyst. Hordaland og Bergen er på sett og vis industriens «hovedstad». Her holder mange av næringens største selskaper til, som Marine Harvest, Grieg Seafood, Lerøy Seafood og EWOS. I tillegg er det et større antall lisenser til havbruk og smoltproduksjon i regionen.
Et annet senter for næringen er Sør-Trøndelag og området rundt Frøya (hvor Salmar har sitt hovedkontor). I Sogn og Fjordane er det handelsselskapene som dominerer, og i de sørlige delene av landet hører de største selskapene til innen bioteknologi og foredling.
Kilde: Pressemelding fra EY