Hvor mye mikroplast er det i skittentøykurven din?
Hver gang du vasker klær, skyller du ut mikroplast i havet. Men vi vet lite om mengden og spredningen av mikroplast fra ulike tekstiltyper. Nå jobber forskere med å både måle og fange mikroplast fra klesvasken vår.
Globalt utgjør mikroplast fra tøyvask den største kilden til primær mikroplast sammen med partikler fra bildekk. En studie gjort av IUCN (International Union for Conservation of Nature.) antyder at i høyinntektsland med gode systemer for avfallshåndtering representerer primær mikroplast et større problem enn plast på avveie.
I utstillingslokalene til Fjong på Frogner i Oslo henger staselige kjoler i alle regnbuens farger. Forretningen driver utlån og leie av brukte kjoler og hverdagsplagg både i showroom og online. Målet er å redusere overforbruket vårt og være et godt alternativ til å kjøpe nye klær.
Hyppig vasking/rensing av klær er imidlertid en utfordring når det gjelder å minimere miljøavtrykket for bedriften, både med hensyn til kjemikaliebruk, vannbruk og utslipp av mikroplast. Nå har utleiebedriften blitt «forsknings-lab» i et nytt samarbeidsprosjekt mellom forskere i SINTEF og næringsaktører med mål å gjøre vaskeprosessen mer bærekraftig.
Fjong skal blant annet teste ut et filtersystem i vaskeprosessen utviklet av SINTEF. Systemet fungerer slik at avløpsvannet fra vaskemaskinen må passere disse tilkoblede spesialfiltrene som vil fange opp plastfibrene. Dette kan gi viktig kunnskap om hvor store mengder som kommer ut og hvordan de ulike stofftypene bidrar til mikrofiber i avløpsvannet.
Leder og initiativtager til prosjektet er innovasjonsselskapet Clean Oslo, som har som mål å finne en metode som forhindrer utslipp av mikrofiber i avløpsvann fra fellesvaskerier og industrielle vaskerier.
– Dagens praksis for vask av tøy er ikke bærekraftig hverken når det gjelder kjemikaliebruk, vannbruk/mengder eller mikrofiber i avløpsvannet. Vi vet at syntetiske tekstiler bidrar vesentlig til spredning av mikroplast. En fleecjakke kan faktisk slippe én million fiber på en vask. Mange av plastbitene i mikrofiber som løsner, fanges ikke opp av avløpsrenseanleggene fordi der er for små. I stedet ender mye av det opp i havet som mikroplastforurensing, sier Camilla Coward, grunnlegger og daglig leder i Clean Oslo.
En av fordelene med SINTEF-filtrene er at de ikke blir kastet når vaskemaskinen er gammel, men kan brukes videre.
Vi mangler imidlertid fremdeles kunnskap om mengdene som skylles ut, og om spredningen av slike fibre fra ulike tekstiler.
– Kanskje kan kjemikalietunge naturfiber være like skadelig? Vi ønsker å finne fremtidens metoder for bærekraftig tøyvask, fremhever Coward.
– Det er behov for annerledestenkning i vaske- og vedlikeholdsfasen, som det også er i konsumentfasen. Vi trenger å stille flere spørsmål rundt det behovet vi har for hvite duker og skjorter. Det er litt sånn «rene klær eller ren planet», sier hun og forteller at prosjektet har fått støtte fra Bymiljøetaten i Oslo, Innovasjon Norge, Handelens Miljøfond og Ferdsystemet.
Les hele artikkelen her.
Kilde: Gemini.no