Slik rammes norsk næringsliv
«Flertallet av medlemsbedriftene i Norsk Industri melder om en alvorlig situasjon med redusert etterspørsel og omfattende permitteringer.».
Det skriver et ekspertutvalg ledet av professor Steinar Holden i en rapport om hvilke konsekvenser koronapandemien har fått, får og kommer til å få for norsk næringsliv.
Rapporten forsøker å se på hvilke utfordringer som tiltakene nasjonalt og internasjonalt har hatt å si for norsk næringsliv. Vi referer noen av hovedpunktene i rapporten som angår Metalsupplys nedslagsfelt:
Industrien:
Industrien påvirkes både av de nasjonale tiltakene, effektene av tiltak i andre land og den økonomiske utviklingen. Flertallet av medlemsbedriftene i Norsk Industri melder om en alvorlig situasjon med redusert etterspørsel og omfattende permitteringer. Av industribedriftene i Norsk Industri hadde 47 prosent permittert ansatte per 27. mars. Kun 3 prosent har startet oppsigelser, mens 13 prosent har planer om dette. Større eksportrettede industribedrifter med lengre ordrehorisont går i større grad som normalt. Indeksene for produksjon, ordre og sysselsetting (DNB PMI) viser stor nedgang for mars måned og er på det laveste nivået siden mai 2009.
Særlig rammet er industribedrifter med sammensatte verdikjeder, mindre bedrifter, bransjer med kort ordremasse og bedrifter som leverer varer og tjenester til petroleumssektoren. Industrien er kapitalintensiv og flere industribedrifter vil selv med omfattende permitteringer ha store løpende kapitalkostnader. Enkelte industribedrifter har produksjon som ikke kan stoppes uten store merkostnader. Industrien forventer flere permitteringer, konkurser og brudd i leverandørkjeder ved tiltak som varer over tid.
Mange selskap i oljeleverandørindustrien sliter med akutt mangel på likviditet. Leverandørnæringen omfatter alt fra store, globale konsern, til større norskkonsentrerte selskap, og mange små og mellomstore bedrifter. Mange er teknologitunge. Enkelte bedrifter kan gå konkurs, særlig på underleverandørnivå, og det kan oppstå utfordringer i komplekse leverandørkjeder i oljenæringen.
Petroleumsindustrien:
Flere selskaper innen petroleumsutvinning melder om lavere aktivitet. Equinor har besluttet at revisjonsstanser planlagt i vår nå blir utsatt på Åsgard A, Åsgard B, Kristin, Troll C og Norne, samt landanlegget Melkøya. Revisjonsstanser krever flere arbeidere ute på plattformene og dermed at man må plassere to og to på lugarene. Den økte smitterisikoen dette medfører, er begrunnelsen for at denne aktiviteten blir utsatt, men kostnadskutt kan også være et motiv. Revisjonsstanser innebærer til dels omfattende arbeid, som også kan få store økonomiske konsekvenser for underleverandører. Det foregår full produksjon på alle felt i drift, men det er gjort endringer i lengden på perioden hvert arbeidsskift er ute på installasjon for å minimere smitterisiko. Hvert skift er nå ute i tre uker mot to uker før. Operatørene minimerer også antall personer ute på feltene for å redusere smitterisiko. Stort sett all produksjonsuavhengig aktivitet stanset på oljeplattformene.
De største aktørene på sokkelen har den siste uken redusert budsjettene for 2020 sammenlignet med det de kommuniserte i februar. Equinor kutter rundt 20 prosent i investeringene i år. Reduksjonen er størst innenfor skiferaktiviteten i USA, slik at nedgangen i Norge sannsynligvis blir marginalt lavere enn 20 prosent. Innen letevirksomheten kutter Equinor 25-30 prosent av den planlagte aktiviteten. Ifølge Equinor vil disse reduksjonene føre til at selskapet vil kunne dekke både driftskostnader og investeringer med en gjennomsnittlig oljepris på 25 dollar fatet resten av året.
Aker BP melder også at de kutter i sine 2020-budsjetter innen investeringer og leting med omtrent 20 prosent. Antall letebrønner reduseres fra 10 til åtte. Alle ikke-sanksjonerte prosjekter utsettes, deriblant Hod Reutvikling, som det etter planen skulle leveres plan for utbygging og drift (PUD) på i mars. Selskapene Lundin, DNO, OMV og Wintershall Dea har også den siste uken meldt om reduserte investeringer på mellom tolv og tretti prosent i år. Reduksjonene i investeringer nevnt ovenfor er oppgitt i amerikanske dollar (USD). Mange av kostnadene til oljeselskapene betales i USD. Med det betydelige fallet i NOK mot USD kan nominelle investeringer i NOK reduseres langt mindre enn målt i USD. Oljeprisen falt videre etter at oljeselskapene la frem disse kuttene, før den igjen steg mye i dagene frem mot 3. april. Trolig jobbes det fortsatt med å identifisere flere kuttmuligheter i selskapene som ikke går for mye ut over selskapenes produksjonsnivå i år.
Maritim næring:
Smittetiltakene har ført til at offshoreverftene i Egersund, Stavanger, Haugesund, Stord, Verdal og Sandnessjøen har sendt sine utenlandske arbeidere hjem. Den norske grunnbemanningen er tilgjengelig på verftene, men begrenses av sykdom, hjemmearbeid, omsorgsoppgaver og karantenebestemmelser. Verftene produserer nå kun under halvparten av det de gjorde før utbruddet av covid-19. Sentrale engineeringmiljøer er avhengig av at planleggingen av nye utbygginger ikke stanser opp for å unngå permitteringer.
Smitteverntiltakene har store praktiske og økonomiske konsekvenser for hele maritim sektor. Norges Rederiforbunds medlemmer frykter en omsetningsnedgang på nær 35 prosent som følge av virusutbruddet. Rederiene melder om utfordringer med både mannskapsbytte, tilgang til havner, lossing og lasting, tilsyn og fornyelse av sertifikater over hele verden. Dette skyldes nedstenging av flytilbudet og nasjonale, lokale og selskapsspesifikke reise- og karantenebestemmelser.
Som for store deler av næringslivet, påvirker dette rederienes umiddelbare betalingsevne og har ført til permitteringer og oppsigelser i enkelte selskaper. Samtidig er maritim næring kapitalintensiv og har betydelige kapitalkostnader også med betydelig redusert aktivitet. Så langt er det rederier som driver utenriks passasjertransport som er hardest rammet av at grensene i praksis er steng for persontransport som følge av myndighetenes smitteverntiltak. Her er mesteparten av bemanningen permittert og skipene er lagt i opplag. Rederier i nærskipsfarts- og offshoresegmentene har også permittert ansatte og forventer likviditetsutfordringer i nærmeste framtid. Situasjonen i kystfarten og maritim offshore fremover avhenger av utviklingen i henholdsvis norsk industri og på norsk sokkel. Det rapporteres om at enkelte bedrifter vil få store likviditetsproblemer innen en til to måneder.
Redusert produksjon av og etterspørsel etter varer vil dempe etterspørselen etter frakttjenester. I tillegg vil vedvarende lav oljepris også ramme maritim offshoresektor. Situasjonen ved norske skipsverft og for norske offshorerederier var vanskelig også før virusutbruddet.
Fiskeri- og havbruksnæringen:
Fiskerinæringen og havbruksnæringen er definert som samfunnskritisk virksomhet. Eksporten av sjømat påvirkes av virusutbruddet gjennom logistikkutfordringer og redusert eksport til berørte markedsland. Situasjonen er uoversiktlig, selv om sjømatnæringen per nå er relativt lite rammet sammenlignet med andre næringer, skriver utvalget blant annet.
Hele 90 prosent av den ferske norske laksen som selges til Kina blir spist på restaurant. Da koronakrisen herjet som verst og restaurantene var stengt, rammet det også lakseeksporten. Nå er den i ferd med å ta seg opp igjen. I forrige uke eksporterte Norge 519 tonn fersk laks til Kina, opp fra bunnen på ti tonn i slutten av januar, men fortsatt over hundre tonn lavere enn på samme tid i fjor, skriver E24.
Bygg- og anleggsbransjen:
Produksjonen i bygge- og anleggsbransjen går fortsatt relativt normalt, men produktiviteten reduseres ute på arbeidsplassene. Seks av sju medlemmer i Rådet for bygge- og anleggsberedskap melder om problemer for virksomhetene og underentreprenører med å krysse kommunegrensene. Industrien melder også om utfordringer med dette.
Et stort antall vind- og vannkraftverk er for tiden under bygging. Konsesjonærene rapporterer om utfordringer knyttet til lokale forskrifter, og problemer om flyt av varer og utenlandsk personell fra utlandet og internt i Norge.
Les hele rappporten her.