Fant plastsøppel på Norges aller dypeste dyp
Da forskerne undersøkte Molloydypet i Framstredet, fant de plastsøppel på flere tusen meters dyp.
Det skriver Havforskningsinstituttet i en artikkel på sin hjemmeside.
I sommer var forskere fra Havforskningsinstituttet og UiT på tokt med «Kronprins Haakon» mellom Svalbard og Grønland. De var på jakt etter marint materiale som kan bli til verdifulle medisiner og undersøkte blant annet Norges største dyp, Molloydypet i Framstredet.
Opp fra dypet fikk de også noe menneskeskapt.
I ett av tråldragene, som gikk fra 3500 meters dybde til 5600 meters dybde, kom det opp flere store plastbiter.
Ikke forundret over funnet
En av dem som var på dekk den dagen var overingeniør Robert André Johansen, innsamlingsansvarlig for HI.
– Jeg så plasten da jeg kom på vakt. Det forundrer jo ikke lenger, sier han.
Johansen forteller om et dypvannstokt utenfor Nordland i 2016, da de fant plastrester i alle de ti halene de gjorde mellom 2000 og 2500 meters dyp.
PÅ DYPT VANN: Innsamlingsstasjonene fra toktet. Molloydypet er inni den røde sirkelen. KART: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
– Det var alt fra små plastbiter til rester etter nylontau, sier han.
Ender i undersjøiske raviner
– Dette viser at plasten følger havstrømmene. Men det er ikke godt å vite om det er sluppet ut i nærområdet eller om det har blitt transportert over lenger avstander, sier plastforsker Bjørn Einar Grøsvik når han får høre om funnet i Molloydypet.
Han er imidlertid ikke overrasket.
– Det har blitt rapportert lignende funn fra Framstredet tidligere. Og forskerne våre ser også at plast havner i raviner og dyphavsnedsenkninger når de er ute på bunnkartleggingstokt.
Brytes ned til mikroplast
Plasten som ender i dyphavet, kan ligge der i lang tid.
– Det er et stabilt miljø der nede. Det er lite lys, lite bevegelse i vannet og lite temperaturforandring. Så når for eksempel en plastpose flyter dit, blir den værende der, sier Grøsvik.
Men etter hvert blir plasten brutt ned til mikroplast.
– Da kan de bittesmå plastpartiklene bli spist av organismer og komme inn i næringskjeden, eller de kan bli tatt med opp i vannsøylen og flyte videre med havstrømmene, sier forskeren.
Kilde: Havforskningsinstituttet