DEBATT: Er rør-i-rør-system veien vi ønsker å gå?
DEBATTINNLEGG: Vi har alle i bransjen et stort ansvar for at produktene, kvaliteten og utførelsen på ledningsnettet i Norge er bra, sånn at vannet vi tilbyr kundene våre er godt til en fornuftig kostnad.
Det er og blir gjort mye godt arbeid i forbindelse med ledningsnettet for vann- og avløpsrør i Norge. Valgene og ønskene om god kvalitet er fra kommuner gjennomgående veldig gode, men det en del prosesser på veien i form av innhenting av priser, valg av løsninger, tilgjengelige produkter og gjennomføring som ikke alltid gir ønsket resultat.
Må stille spørsmål om nødvendighet
Som en forsikring ser vi at flere og flere kommuner er i gang med å teste rør-i-rør-system for å øke sikkerheten på stikkledninger ved å beskytte medierøret med ett varerør, og åpner med dette for muligheten til å skifte ut medierøret uten graving. Det er gunstig i mange tilfeller, spesielt i bygater og kostbare terreng-overflater hvor vi ønsker å redusere behovet for oppgraving. Vi må likevel stille oss spørsmålet om det er nødvendig at denne kostbare løsningen skal bli en standard for stikkledningsnettet over hele landet.
Hvis man velger å bruke en PE100 RC kvalitet på stikkledninger med en forventet levetid på 100 år eller mer og utfører eventuell trykktest, vil anlegget være godt sikret mot lekkasje. Vi må derfor vurdere levetiden på det som allerede ligger i bakken og undersøke hvor problemet ligger med tanke på vannlekkasjene i forbindelse med stikkledninger. I mange tilfeller er det koblingene som er roten til lekkasje. Da er det ikke behov for å trekke om eller skifte røret, men heller få tilgang til koblingen i stedet. Rørene som ligger i bakken, er som regel mer enn gode nok.
Et kostnadsspørsmål
Rør-i-rør-system er først og fremst et kostnadsspørsmål. Både tidsforbruket ved utførelse og materialkostnadene er langt dyrere enn å legge vanlige PE100RC rør, eller reparere koblingene på ledningsnettet. Og det er til syvende og sist penger forbrukerne må betale. Vi må se på kost versus nytten. VA-bransjen har et etterslep på veldig mye annet som vi kanskje heller bør bruke penger på.
Med rør-i-rør-system får vi et forbruk på dobbelt mengde rør. Og det betyr igjen et dobbelt så stort miljøavtrykk. Det er dermed et vesentlig negativt miljøaspekt som vi må ta med i betraktningen. Vi ser også at flere og flere produsenter produserer ferdige rør-i-rør-systemer som legges ned fra start. Er dette nødvendig når vi allerede har materialkvaliteter som holder i lenger enn 100 år, med forutsetning om riktig trykktesting, montering og omfyllingsmasse?
Jeg vil også understreke at jeg mener rør-i-rør-system kan ha noen miljømessige fordeler i forbindelse med omfyllingsmassen. En fordel kan være at kvaliteten og dimensjonen på det utvendige varerøret er sterkt nok til å tåle grove omfyllingsmasser. Det sparer miljøet og utførelsen for flere arbeidstrinn fordi en slipper å knuse og frakte steinmasse langveis fra. Du kan benytte den stedlige massen som er på området. Vi må derfor se på løsningene og behovene hver for seg, og til hvilken nytte.
Ingen enkle svar
Det er ikke et enkelt svar på hvordan vi skal håndtere etterslepet på ledningsnettet i Norge. I mange tilfeller vil rør-i-rør-system være den optimale løsningen. Vi må likevel håpe at det sitter nok fagkompetanse ute i kommunene til å ta de riktige vurderingene for hvor og når rør-i-rør-system skal brukes, og til hvilken pris. Hvis vi ikke gjør gode nok individuelle vurderinger er jeg redd for at det skaper en presedens i VA-bransjen som ikke er godt nok begrunnet.
La oss sammen løfte spørsmålet og gjøre gode nok vurderinger, før rør-i-rør-system blir den nye «standarden» i markedet.
Kilde: Norsk Wavin
KLIKK for alle artikler i Debatt og innlegg.