Enorm respons på gjenvinning i idretten
- Bakgrunnen for at vi startet prosjektet var stor pågang fra alle typer idrettsforeninger, skoler, kommuner, private virksomheter og ideelle organisasjoner i flere år med ett tilbakevendende ønske: muligheten til å kjøpe nett gjenvunnet fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, sier daglig leder i Nofir, Øistein Aleksandersen.
På de siste 10 årene har Nofir samlet inn over 56 400 tonn redskap fra mer enn 20 ulike land og fire kontinent.
Idrettsnett
Det gjør dem til et av verdens største selskap på innsamling og gjenvinning av materiale og redskap fra fiskeri- og oppdrettsnæringa – til tross for at selskapet bare har tre fulltidsansatte – alle i Nordland. Majoriteten av redskapet samles inn fra Norge – og samles inn i hele landet, og fra nær sagt alle de sentrale aktørene i fiskeri- og oppdrettsnæringa.
Nå har selskapet lansert et helt unikt prosjekt: nemlig å gjenvinne idrettens kasserte nett, og i tillegg tilby nye nett omgjort fra fiskenett.
Prosjektet skal ifølge Aleksandersen bidra til en reduksjon i jomfruelig plast på 15 000 kg, gjenbruk av nærmere 15 000 kg plast og reduksjon i klimagasser på 108 000 kg CO2-ekvalienter.
- Men i teorien er det potensielle tallet langt, langt høyere.
Massivt forbruk av nett
Aleksandersen illustrerer det potensielle omfanget til prosjektet slik:
Eksempelvis er det om lag 1000 permanente strandvolleyballbaner i Norge i dag, om alle disse benytter seg av ballstoppernett tilsvarer det ca. 2 750 000 m2 med nett bare her.
Ser man på fotballen er det bare i Oslo Fotballkrets 199 kunstgressbaner, 177 ballbinger og 130 løkker. Alle disse bruker nett av ulike slag, i stort omfang. Videre er det registrert 186 skoler i Oslo, og de aller fleste bruker idrettsnett i forbindelse med utearealer og gymsaler.
- Utgangspunktet er det massive forbruket av idrettsnett i Norge i dag. Der vi tidligere hadde en teori om at dette var av enorme proporsjoner, har vi fått det ettertrykkelig bekreftet i våre møter med alt fra idrettens egne moderorganisasjoner til profesjonelle fotballklubber, kommunale innkjøpere og frivillige organisasjoner det siste året.
- Samtidig så besitter vi kvalitetsnett fra fiskerinæringen, som vi nå kan gi et nytt, langt liv i idretten. Ordtaket om at «one man’s trash is another’s treasure» har sjelden stemt mer enn her, sier Aleksandersen.
Overveldende respons
Nofir-sjefen forteller at de i utgangspunktet har jobbet i blinde på prosjektet, men nå står svært trygt i målsetningen sin om å gjenvinne – og tilby – idrettsnett i stort monn.
- Responsen har vært overveldende. Vi har jo jobbet ut fra en tese om at dette var en relevant problemstilling, og fått det bevist så ettertrykkelig. For å sitere en kunde vi har vært i kontakt med: så går det noe så «djævelsk» med nett til fotballmål og lignende iløpet av et år. Da skulle det bare mangle at man fikk en ordentlig gjenvinningsløsning på plass, og at det fantes alternativer for å kjøpe mer bærekraftige nett.
Han understreker at responsen også har vært veldig positiv fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Det er en bonus.
- Fiskerinæringen som vi fokuserer på med dette prosjektet ser jo unektelig en verdi i å kunne spore gjenvinningsinnsatsen sin til noe så konkret som dette. At et nett kan hentes ut av havet og leveres til gjenvinning i Egersund, og senere komme tilbake som fotballnett på en lokal skole er rett og slett kjempetøft – og det gjør alle miljø,- og klimamålsetningene så utrolig mye mer konkrete og lette å forholde seg til, sier Aleksandersen, og legger til:
- Vi tror og håper dette kommer til å motivere til enda mer gjenvinning, og enda mer satsning på begrep som sirkularitet og tiltak som fyller disse med mening.
Kilde: Pressemelding fra Nofir