Larver og enzymer kan ikke bryte ned plast likevel
Ny forskning motsier tidligere funn om enzymatisk nedbryting av plast. I 2022 fant forskere enzymer i naturen som kunne bryte ned plast. Nå har et forskerteam fra Norge og USA vist at disse påstandene var feil. Den nye studien er publisert i tidsskriftet Nature Communications, ifølge Plastportalen.
Noen syntetiske materialer er svært stabile og kan vedvare i naturen i hundrevis av år. Dette gjelder spesielt for plastprodukter basert på «karbon-karbon-bindinger», som polyetylen eller poly(vinylklorid). Disse plasttypene er mye brukt, men de er vanskelige å resirkulere uten tap av kvalitet. Dermed blir nær 200 millioner tonn forbrent eller deponert på søppelfyllinger, per år på verdensbasis.
I 2022 ble det oppdaget enzymer i naturen som kunne bryte ned disse plasttypene. Ett av disse nye enzymene, kalt «Ceres», ble funnet i spyttet til larvene til voksmøllen og viste seg å kunne bryte ned polyetylen. Det andre enzymet ble oppdaget i bakteriene i tarmen til en annen insektart kalt hærorm.
En internasjonal forskergruppe fra Norge og USA ønsket å ta en nærmere titt på de lovende enzymene. Ledet av professor Gustav Vaaje-Kolstad fra NMBU, forsøkte de å gjenskape de to studiene. Arbeidet viste at de tidligere påstandene var feil. Resultatene ble publisert i Nature Communications 1.oktober 2024.
I forsøket på å gjenskape studiene fra 2022, fant det norsk-amerikanske forskerteamet at ingen av de angitte plasttypene ble brutt ned av de to enzymene.
Ved å grave dypere i dataene, kunne Vaaje-Kolstads team også forklare hvordan og hvorfor de originale observasjonene kan ha blitt feiltolket. For eksempel viste teamet at en type analyse med infrarødt lys som ble presentert i de tidligere studiene, har vært påvirket av faktorer som forurenset prøvene. Disse forurensningene produserte signaler som var svært lik de signalene man forventer fra plast som har blitt endret av enzymer. Dette førte til feil konklusjoner og påstander.